Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
- Enhver eventyrer stammer fra en løgnhals, skrev Malraux. Selv løy han om manuskriptet om Lawrence. Først sa han at han selv hadde ødelagt det, så at Gestapo hadde tatt det. I virkeligheten beholdt han det til sin død. Hans etterlatte har akseptert at det blir utgitt nå sammen med Malraux' samlede verker i prestisjeserien La Pléiade.
· · Malraux går nesten så langt at han identifiserer seg med Lawrence. De hadde en felles drøm, en felles kamp mot skjebnen, mot virkeligheten. Det Malraux søker hos Lawrence av Arabia, er hans hemmelighet, hvordan han ble en myte. Malraux ser i Lawrence en personifisering av myten. Samtidig har hans liv ikke nødvendigvis noen stor betydning og er ikke eksemplarisk.
· · Malraux vil både fortelle Lawrences liv og analysere det. Han stjeler som en ravn fra Lawrences egen bok «Visdommens sju pilarer», og skriver den nesten om i en egen versjon. Han går lett i surr i datoene og oversetter feil fra engelsk, men uten å forringe Lawrences originalversjon. Malraux føler seg bare så nær sin romanfigur at han av og til setter seg i hans sted.
· · Han føler med Lawrence som liten, da han lekte at han var i et fort og ble angrepet av fiender. For Malraux er det innlysende at Lawrence også seinere i livet følte seg angrepet fra alle kanter. Lawrences store dilemma var at han kjempet med araberne, men for engelskmennene, som ikke følte seg forpliktet til å overholde sine løfter. Lawrence følte seg på samme tid som en frigjører og et symbol for imperialismen. Malraux' skjebne er ikke ulik. I 1936 lager han filmen «Håp», et symbol for kommunistene i den spanske borgerkrigen, og i 1958 er han de Gaulles kulturminister. Derfor kan han med største innlevelse skrive om Lawrences forskjellige sannheter i utvikling. For Malraux er Lawrence i utakt med verden.
· · Thomas Edward Lawrence var 30 da han ble en myte. Det var ikke lett å bære. Malraux dveler lenge ved dette. Han mener Lawrence selv var klar over at hans eget liv ikke tilsvarte legenden. Lawrence ble aldri kvitt sin rolle, mener Malraux. Han er ikke helt overbevist om at Lawrence var forfatter, og spør seg selv om ikke han holder på å lese minnene til en som bare plasserte dynamitt.
· · - Var det bare det? er spørsmålet som går igjen i boka. Det stilte Malraux seg om og om igjen, også i andre sammenhenger. Uten å finne noe svar. Det fant han heller ikke i Lawrences fotspor i Arabias ørkensand.
