Av JAN-ERIK SMILDEN
Den islamske fundamentalistgruppa Hamas driver valgkamp for den israelske høyrealliansen Likud. Likud vil nemlig bremse fredsforhandlingene mellom Israel og den palestinske selvstyremyndigheten, og ingenting passer Hamas bedre. Fundamentalistene har som mål å utradere Israel fra verdenskartet, og det klarer de ikke når Shimon Peres skaper fred med PLO. Med Allahs og Likud-leder Benjamin Netanyahus hjelp håper Hamas å skape grunnlaget for en krig, der islam skal gå seirende ut.
· · Nå er Hamas' mål den rene utopi, ikke minst fordi det overveldende flertall av palestinere verken ønsker en islamsk fundamentaliststat eller en tilbakevending til tida før Oslo-avtalen. Men som tilfellet er med IRAs terrorfløy i London; Hamas-aktivistene smeller sine bomber i den overbevisning at terror er den eneste farbare vei. Om folket ikke støtter dem, spiller visst ikke det så stor rolle, i en tid da væpnet kamp og revolusjonsromanikk har mistet mange av sine tilhengere verden over.
· · Hamas kan ikke vente seg økt støtte blant sine egne etter helgas bombeaksjoner, men det har gruppas militante ledere heller ikke regnet med. Men de har all grunn til å følge nøye med på de neste meningsmålingene foran de israelske valgene 29. mai.
· · Shimon Peres nådde sitt livs høyeste popularitet etter drapet på forgjengeren og partikameraten Yitzhak Rabin 4. november i fjor. Den israelske høyresida var så godt som lammet etter at den religiøse høyreekstremisten Yigal Amir skjøt sine dødbringende kuler i kroppen på Rabin. Hele høyresida fikk av mange kollektivt skylda for drapet - i noen uker. Så normaliserte forholdene seg litt, og Netanyahu begynte å dra innpå Peres i meningsmålingene. Før helga lå han om lag ti prosent bak.
· · Jerusalems borgermester Ehud Olmert, som representerer Likud, ville ikke slå politisk mynt på terroraksjonene da Dagbladets medarbeider i Jerusalem møtte ham i går formiddag. Han ønsket ikke å uttale seg før de døde var begravd, og ære være ham for det. Men det er ingen grunn til å vente seg at Likud ikke skal bruke den palestinske terroren i sin videre valgkampstrategi. Det er nettopp terrorfrykten som kan sikre en konservativ valgseier.
· · Skulle man bare høre på retorikken til Likud, ville man nesten tro at palestinske terroraksjoner var et resultat av Oslo-avtalen. Mange synes visst å glemme at både israelere og palestinere har brukt vold som et middel i den politiske kampen i Midtøsten siden staten Israel ble opprettet i 1948. Nå har de ansvarlige både på israelsk og palestinsk side funnet ut at det går an å leve i en slags sameksistens, der ord erstatter kuler. Små ekstremistgrupper på begge sider aksepterer ikke det, først og fremst ut fra ultrareligiøse synspunkter. For de mest ortodokse og nasjonalistiske jødene er Vestbredden gitt til jødene av Gud, og derfor bør palestinerne dra sin kos. Før muslimske fundamentalister er jødene «en kreftbyll som bør fjernes» - til tross for at deres profet Muhammed ser på både jøder, kristne og muslimer som «Bokens folk».
· · Det har vært flere spekulasjoner om at palestinske og jødiske ekstremister samarbeider for å knuse fredsprosessen. Her lukter det litt av de konspirasjonsteorier Midtøsten er så kjent for å unnfange, men det er mye som tyder på at ytterliggående jøder har solgt våpen til islamske fundamentalister i Gaza. Etter bombeattentatet i Jerusalem i går skrek imidlertid de mest opprørte jødiske ektremistene på Rabins morder Yigal Amir - som om han skulle være Israels potensielle redningsmann.
· · Det er fremdeles tre måneder igjen til de israelske valgene, og Likuds politiske gevinst kan bli kortvarig. Problemet er bare at Hamas allerede har lovet nye bombeaksjoner i ukene som kommer - for å holde sin del av valgkampen gående. Og ekstremistene har nok av kandidater. De slåss ikke for et sete i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset, men for en hedersplass i Paradis.
