Oppretthold et seniortilbud

Det er sjelden man opplever at det går så mye prestisje og så mange iltre følelser i en kulturpolitisk sak som i de siste dagers debatt om Seniorteatret. Det kan derfor nesten virke som en gordisk befrielse når Senterpartiets Arne Haukvik i går viste politisk ansvarlighet og ba de to partene, kulturminister Åse Kleveland og Seniorteatrets Tor Stokke, om å snakke sammen for å løse teaterstriden.
Det må være tillatt å kunne fastslå at verken kulturministeren eller Seniorteatret har opptrådt spesielt eksemplarisk i denne konflikten. Den eksploderte i mediene i forrige uke med en såkalt «kjendisaksjon» foran Stortinget til støtte for Seniorteatret. Bakgrunnen for demonstrasjonen var at Kulturdepartementet hadde trukket støtten for 1996 til teatret. Statsstøtten i 1995 var på 885 000 kroner. Dagen etter aksjonen sa kulturminister Åse Kleveland at støtten var trukket på grunn av mangelfulle regnskaper. Hun mente Seniorteatrets daglige leder, Bård Stokke (sønn av Tor), skjøv de eldre foran seg i kampen mot Kulturdepartementet. Det fikk igjen Seniorteatrets grunnlegger, skuespilleren Tor Stokke, til å føle seg støtt. Han mente han ble beskyldt for juks.
· · Åse Klevelands reaksjon på kjendisaksjonen og utfall mot Seniorteatret var både klossete og plump i formen. En ansvarlig statsråd som kjenner spillereglene, går ikke ut og polemiserer høylytt i forsvaret for et departementalt vedtak, hun bør nøye seg med å gjøre rede for det. Det var også unødvendig av kulturministeren å ordlegge seg på en måte som hun burde skjønt kunne bli oppfattet som sårende av Seniorteatrets idealistiske grunnleggere. Både Åse Kleveland og jeg vet at ekteparet Ingebjørg Sem og Tor Stokke har stått beundringsverdig på for å gi eldre og pensjonister et godt teatertilbud. Jeg har selv sett hvordan Tor Stokke har revet billetter og vært altmuligmann på Seniorteatret mellom prøver og forestillinger i sin faste jobb på Nationaltheatret. Og jeg har selv lest gleden i årgangspublikummets ansikter etter avslutningen av en fin forestilling.
· · For det andre, eller rettere, på den annen side, virker Seniorteatrets, ved Stokke junior, argumentasjon i saken besynderlig. Når Kulturdepartementet ber om en skikkelig rapport med bilag for offentlige bevilgninger, bør man ikke bruke tida på å lage demonstrasjoner. Da bør man bruke tida på å sette opp et kvalifisert regnskap som svarer til departementets regler og retningslinjer. Ærlig talt, dette må man selvsagt kunne kreve av Seniorteatret, som av alle andre som mottar statsstøtte bevilget av Stortinget. De må kunne godtgjøre overfor departementet at de ikke leker butikk med skattepengene, og at pengene går til det de var ment til. Dette er elementært.
· · Seniorteatret og kulturminister Åse Kleveland bør derfor få skværet opp i denne saken snarest mulig. Seniorteatret får gi Kulturdepartementet det regnskapet departementet forlanger, eller hvis det ikke lar seg gjøre, erkjenne at statsstøtten blir borte når man ikke klarer å overholde de regler alle andre må følge. Kulturminister Åse Kleveland bør unngå den sleivete retorikken, og ikke så tvil om Seniorteatrets uvurderlige innsats i 11 år. Denne konflikten rammer bare dem som både Kleveland og Seniorteatret egentlig skal tjene, nemlig et teaterinteressert eldre publikum. For det overordnede er å gi dem et kvalifisert formiddagstilbud, om det nå er Seniorteatret eller en annen teaterinstitusjon eller gruppe som gjør det.