En kostbar gratisavis

Det overrasker ingen at Schibsted ble foretrukket av Oslo Sporveier som utgiver av gratisavis til distribusjon på T-bane- og lokaltognettet. Schibsted-konsernet har troverdighet når det gjelder kapital, produkt og distribusjon - det mest solide og stuerene alternativ i anbudsbunken.
Det blir ikke suksess av alt de finner på, gruppen av direktører og utredere i Schibsted-konsernet, men det skremmer dem ikke. Mens Aftenposten, VG, TV 2 og alle de andre avisene, tv-selskapene og forlagene går mer eller mindre så det suser, inneholder konsernets nyere historie også fiaskoen Osloavisen og flausen TV+, som til sammen har kostet noe sånt som 100 millioner kroner. Men konsernsjef Kjell Aamots motto synes å være at du vinner noen og taper noen. En del av Schibsted-strategien med gratisavis for Oslos kollektivbanenett er å ta igjen på karusellen noe av det du taper på huskene. Skal Aftenposten og VG - og lokal-tv for den sakens skyld - miste annonsekroner til en gratisavis, er det like greit at konsernet eier og driver den avisen.
· · Stor-Stockholms gratisavis Metro har nettopp feiret sitt første årsregnskap med svarte tall, et opplag på 215 000 eksemplarer og bortimot 400 000 lesere. Gratisavisen, en relativt tynn avis i tabloidformat hovedsakelig redigert med korte byrånyheter, en avis som kan leses i sin helhet mellom Munkelia og Majorstua, byr i Stockholms-området på konkurranse særlig for morgenavisene Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet. Kveldsavisene Aftonbladet og Expressen har hittil vært i salg først etter morgenrushet. I Oslo er Dagbladet og VG som kjent på plass når du ankommer din T-bane eller togstasjon.
· · Oslos Metro-versjon har et meget ambisiøst distribusjonsopplegg. Den vil friste deg fra Movatn og Lillestrøm, fra Nesodden og Kolsås, ved inngangen, holdeplassen og på perrongen, der du skifter tog og der du går ut, og du vil passere mange stativer med avisen på vei til jobben. Dette vil - som i Stockholm - særlig friste alle som ikke har avis fra før, men det vil også by på tidtrøyte for dem som har avis hjemme, på jobben eller som kjøper den på veien.
· · Blir avisen som sin svenske kollega, vil den være tynn og upersonlig og uten profil. Den vil nok gi deg de viktigste nyhetene på de sentrale stoffområdene, men verken dybde eller flukt. Lesermessig vil den derfor antakelig ikke bety en så stor trussel som en kunne tro for en avis med en så markant profil som Dagbladet.
· · Presseorganisasjonene ser med skepsis på gratisavisplanene. De ser klart hvilke konkurransevridninger som kan bli konsekvensen, og ikke minst frykter de et nytt og vektig bidrag til «forflatningen» i mediene. Saken har også en annen mediepolitisk side. Inntil 1. januar i år hadde vi en dispensasjon fra konkurranseloven som gjorde det ulovlig å gi ut gratisaviser mer enn et visst begrenset antall dager i året. Det er nå søkt om ny dispensasjon, konkurransetilsynet har sagt nei og anken ligger i Administrasjonsdepartementet.
· · Der er den en varm potet, for gratisavisforbudet er antakelig en av flere grunner til at norske aviser har stått så sterkt. Danmark har 300 gratisaviser - mange av dem eies av de store konsernene som dermed også har annonsemonopol - og det mener man er en hovedårsak til den omfattende avisdøden i Danmark. Det er med andre ord et høyt spill man nå driver med.