Av ARNE FINBORUD
Det er tydelig at dette er blitt en alvorlig sak for Arbeiderpartiet. Rattsø-innstillingen har hatt en eksplosiv virkning ute i distriktene, intensiteten og den beinharde tonen har åpenbart kommet overraskende på partiledelsen. Debatten viser at det er mye frustrasjoner i Utkant-Norge, det som på disse kanter kalles «vestafor Rattsø». Med det mener de at det regjeringsoppnevnte utvalget bare har tatt hensyn til de sentrale strøkene. Også andre vedtak som tolkes som anslag mot distriktene, trekkes for fullt inn i debatten. Små utkantkommuner er luta lei av å bli stemplet som snyltere som lever fett av overføringer fra Oslo. Her foregår tvert imot en verdiskaping av langt større nasjonal betydning enn pengeflyttingen på Aker Brygge.
· · Gro hadde ikke med seg så mye i reiseveska si som kunne roe gemyttene. Det foredraget hun holdt som innledning til debatten, var fullt av runde og uforpliktende vendinger. Men når nesten alle spørsmålene til henne etterpå dreide seg om Rattsø-innstillingen, måtte hun ut og berolige forsamlingen. Da kom løftet om at her skal ingen dramatisk omlegging skje, i alle fall ikke i første omgang, og Arbeiderpartiet er fortsatt villig til å betale for å opprettholde bosettingen i distriktene. Men hun levnet ingen tvil om at hele systemet for inntektsoverføringer til kommunene skal revideres.
· · Resolusjonen som ble vedtatt etter at Gro hadde forlatt møtet i går, dempet inntrykket av et fylkesparti i opprør. Men i klare ordelag ble det krevd endringer i reglene i forhold til Rattsø-innstillingen. Det avgjørende slaget i partiet skal stå på et eget landsstyremøte neste måned. Det er et forum partiledelsen har langt bedre kontroll over enn fylkesårsmøtene. Men opprørerne har nå fått fram sitt budskap så klart, at det vil være umulig å ikke ta hensyn til det under den endelige behandlingen.
· · Mye står på spill for Arbeiderpartiet i denne saken. Spørsmålet er om partiet har råd til å miste enda mer oppslutning i Distrikts-Norge enn det har gjort de siste åra. For selv om tapet av stemmer kan kompenseres ved økt oppslutning i sentrale strøk, vil Arbeiderpartiet endre karakter hvis denne utviklingen fortsetter. I neste omgang vil det også få betydning for partiets politiske kurs. Derfor må tilliten gjenvinnes i fylker som Sogn og Fjordane. Og ikke minst i Nord-Norge. Slitasjen etter EU-kampen er betydelig. Hvis den politiske debatten fortsatt skal bli preget av motsetningen mellom sentrum og periferi, er Arbeiderpartiet ille ute å kjøre. Derfor måtte det foretas storutrykning til Førde i helga.
· · Og det er jo stor stas når Gro kommer. Hun deltar til langt på kveld, og hun trives tilsynelatende like godt i Førde som i FN-bygningen. Det setter folk pris på. Men her kommer også hennes mindre sterke sider som politiker fram. Det er ingen stor opplevelse å høre henne holde tale, for å si det mildt. Og det har ikke blitt bedre med åra. Innholdet er uten overraskelser, når hadde hun sist et politisk utspill? Applausen er langt mer preget av høflighet enn begeistring. Og de debattanter som takker henne for et glimrende foredrag, må ha særdeles dårlige erfaringer med politikere. Og det er kanskje ikke så rart i dagens samfunn. Enn om hun hadde hatt en skikkelig motstander?
