`Havet, døden og Duras`

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE

PARIS (Dagbladet): Marguerite Duras' siste bok «Det skrevne havet» kommer ut 15. mars, nesten to uker etter hennes død. «Jeg kan ennå skrive etter at jeg er død,» sa Duras selv. I levende live skrev hun 73 bøker på 50 år, samt filmer, teaterstykker og artikler. Hun er en av de franske forfatterne som er mest hyllet internasjonalt.
Ideen til denne siste boka fikk hun i 1994. Den ble til under lange turer på strendene i Trouville, i Normandie, med Duras' unge venn Yann Andréa og fotografen Helene Bamberger. Den skjøre silhuetten gikk i ett med landskapet. Her hersket måkene.
· · «De likner ikke på noe. Men de hersker over denne usynlige sanden og i forfatternes bøker,» skriver Duras.
Hun likner nesten en forskremt måke selv, på de første barne- og ungdomsbildene fra Vietnam. Der hun traff sin første - kinesiske - elsker, som hun seinere udødeliggjorde i romanen «Elskeren». Solgt i over en million eksemplarer og erotisk filmet med Jane March som unge Duras. Den filmen kjente ikke Marguerite Duras seg igjen i. Når hun skriver om kjærligheten og hatet, er det som noe uforenlig, og om sex og separasjon.
· · Fem forleggere nektet å utgi hennes første roman, «De uforsiktige», i 1943, et oppgjør med familien. Da hadde Duras forlatt Vietnam og flyttet til Frankrike. Det store gjennombruddet kom med den neste boka, «Demning mot Stillehavet», i 1950. Den handlet om moren, som for å overleve måtte streve hardt og dyrke ris.
«Den solgte i 5000 eksemplarer første uka,» skriver Duras.
Man snakket om Goncourt-prisen. Men den gangen ga man ikke den til en venstreorientert forfatter og i hvert fall ikke en kvinne. Først i 1984 fikk hun prisen, for «Elskeren».
· · Duras var alltid sterkt engasjert. I alle kamper. Kvinnesak, homoseksualitet, menneskerettigheter og politikk generelt. Hun ble kjent med Mitterrand i motstandsbevegelsen under krigen. Seinere ble kontakten mer sporadisk. Hun ble marxist og kommunist. Hun anså kommunismen som et uttrykk for kjærlighet. Seinere opplevde hun mai 1968 som en ny symbiose. Men da Mitterrand vant i 1981 ble hun mitterrandist. Fra da av var hun trofast i vennskapet. Da han døde sa Marguerite Duras at hun omfavnet ham, ennå og alltid.
· · Duras var en stor dramatisk forfatter. Forholdet hennes til scenen var også som et kjærlighetsforhold. Hun klarte å få til kombinasjonen av roman og teater bedre enn noen. En ung skuespiller, Gérard Depardieu, ble forelsket i ordene, samt reddet fra et farlig liv, takket være Marguerite Duras' tekster. Duras' teaterstykker handler om par, kjærlighet, familie og liv, og alle snakker forbi hverandre. Likevel skapes følelser. Hun hadde et blikk, en forståelse for andre. Det går også igjen i filmene hun skrev manus til eller laget selv, som «India Song».
I 1995 sa Duras fra i boka «Det er alt» at hun trodde livet var slutt: «Jeg er ikke noe mer.»