Danmark foran Norge

Av PER VASSBOTN

I Norge er arbeidet med den fryktelig generelle statssekretærinnstillingen bare så vidt påbegynt: Regjeringens IT-utvalg, under ledelse av statsminister Gro Harlem Brundtland personlig, holdt sitt første møte for et par uker siden. Hovedgrepet den norske regjeringen har tatt, er å sende ballen videre fra toppen av regjeringsbygget og nedover i de offentlige hierarkier. Meningen er at den enkelte statsråd og departement skal «tenke IT» i hverdagen, og at det offentliges satsing skal komme til syne etter hvert i budsjettforslagene fra fagdepartementene. De første konkrete forslagene kan i så fall ventes i 1997-budsjettet i oktober i år, ti måneder etter utvalgsinnstillingen.
· · Den danske regjeringen har valgt en annen angrepsmåte. Fem måneder etter at utredningen «Info-samfundet år 2000» forelå, kom den unge sosialdemokratiske forskningsminister Frank Jensen til Folketinget med en kortfattet og ganske konkret handlingsplan på IT-området for 1995. Her ble det varslet at liknende handlingsplaner skulle komme hvert år, for så raskt som utviklingen går på dette området er det bare slike rullerende planer som kan holde beslutningstakerne à jour. En ny handlingsplan for 1996 kan derfor ventes om kort tid.
· · Et av de mest sentrale punktene i Frank Jensens handlingsplan er en gradvis liberalisering av telenettet fram til 1. januar 1998, da EUs vedtak om fullstendig liberalisering skal være gjennomført. For Danmark er det et konkurransemessig poeng å komme EU-liberaliseringen i forkjøpet. Som ledd i den gradvise liberalisering blir det danske televerkets (Tele Danmark) enerett til bruk og anlegg av linjenettet opphevet, prisene på bredbåndsforbindelser settes ned og den politiske binding av Tele Danmark fjernes. Denne drastiske omleggingen av det gamle telemonopolet har ett siktemål: Konkurranse mellom flere operatører skal bringe prisene som forbrukerne og næringslivet skal betale for bruken av teletjenestene, kraftig ned.
· · Frank Jensen har selv antydet at man kanskje kan komme så langt at lokale teleforbindelser blir helt gratis eller nesten gratis innenfor en fast abonnementsavgift om få år. Her ligger en av mulighetene til å unngå IT-alderens oppdeling i et A-lag som har og et B-lag som ikke har: Bruk av telekommunikasjonsnettene skal være så billig at «alle» kan ha råd. I dag er den norske virkeligheten at det konkurranseløse Telenors priser kommer i tillegg til Internett-utbydernes tilknytnings- og timepriser. Selv om konkurransen mellom utbyderne har fått prisene til å falle noe, virker det avskrekkende på mange at man til sammen må betale to-tre ganger så mye for årlig bruk av Internett som for TV-lisensen. Enda verre er det at næringslivets og andres behov for integrerte data/teleforbindelser (ISDN) og bredbåndsforbindelser er en altfor dyr fornøyelse. Et initiativ som det danske for å få satt prisen på slike tjenester ned, vil ha enorm betydning for den videre IT-satsingen i Norge. Og det bør komme raskt!
· · Noe av det mest spennende ved den danske handlingsplanen er ideen om et åpent sammenhengende «samfunnsnett» som for borgerne skal framstå som minst like oversiktlig og tilgjengelig som telefonsystemet. Det blir obligatorisk for konkurrenter å skape gjensidig teknisk sammenheng mellom nettverkene slik at de til sammen utgjør et nettverk av nettverk også nasjonalt, akkurat slik Internett gjør globalt. I dette ligger det en stor utfordring, ikke minst til multimediekonsern som mer er ute etter store markedsandeler for seg enn et stort brukervolum totalt. Det er en form for monopolistisk tankegang som ikke hører hjemme i den nettverksstrategien som gjennomsyrer den danske regjeringens IT-politikk.