Man kan ikke tvinge et par til å gifte seg ved å tjore dem sammen, sa Mao Zedong. Arvingene hans i det kinesiske kommunistpartiet har forkastet også denne "teorien" og bruker makt for å hindre skilsmisse med Taiwan.

`Farlig fyrverkeri`

Kina og Taiwan klarte å leve side om side så lenge begge var enige om at det bare var ett Kina. Nå forsøker Kina å true Taiwan til nasjonal lydighet med skarpladde raketter. Selv om rakettene eksploderer i sjøen, skal de tvinge folket i Taiwan til å huske at de bor i en kinesisk provins, og at landets herskere er ledelsen i Kommunistpartiet i Folkerepublikken Kina.

Av HALVARD C. HANSSEN

Mens amerikanske hangarskip fosser mot Taiwanstredet, øker spenningen mellom Kina og Taiwan. Kineserne har kunngjort at de kommer til å øve med skarpladde raketter, mens Taiwan har gjort det klart at de ikke vil bøye av for kinesisk press og oppgi planene om å søke medlemskap i FN. Det er uklart hva kineserne frykter mest: deling av kinesisk jord eller demokrati på kinesisk jord. Under ingen omstendighet legger de skjul på at rakettøvelsene blir trappet opp mot Taiwans første demokratiske presidentvalg om halvannen uke.
· · Det er få som tror at ledelsen i Beijing er ute på et virkelig krigseventyr, men det er underlig stille i asiatiske hovedsteder, og amerikanerne har ennå ikke sagt hvor langt de vil gå for å forsvare sin tidligere forbundsfelle Taiwan. Den gang det het Formosastredet, og kineserne bombet Quemoy, ga Mao i 1958 ordre om retrett etter at amerikanske krigsskip kom til. Denne gangen er det ikke like sikkert at den kinesiske ledelsen vil være i stand til å stanse en opptrapping av konflikten. Makteliten i Beijing kjemper om posisjoner i påvente av Deng Xiaopings død, og hvem av dem våger å miste ansikt i en konfrontasjon med USA eller erkefienden Taiwan?
· · For Taiwan har vært en levende hån mot Folkerepublikken Kinas stolthet siden kommunistene gikk seirende ut av borgerkrigen i 1949 og fordrev Chiang Kai-shek til Formosa. Nasjonalistene etablerte sitt eget styre i Taipei og representerte Kina i FN helt til 1971. Både Mao og Chiang var døde da USA i 1979 anerkjente folkerepublikken og flyttet sin ambassade til Beijing. Taiwan har siden fått amerikanske våpenleveranser og garantier, og Kina har tolerert at regimet på øya levde videre. I alle falle mer eller mindre utstøtt av det internasjonalt gode selskap.
· · Kina har tilbudt Taiwan løsningen «en nasjon - to systemer». President Lee Teng-hui i Taiwan foreslo «en nasjon med ett godt system». Virkeligheten er blitt to nasjoner med Taiwan som en selvstendig stat, med høyt utviklet teknologi og økonomi. Valget neste lørdag skulle etter planen også gi landet et moderne demokrati, men folkesuverenitet og frie valg er også en torn i øyet på ledelsen i Beijing. I Kina er folkesuverenitet identisk med Kommunistpartiet, og folkevalgte organer blir hånet i Tapei som i Hongkong.
· · Kampanjen mot Taiwan kommer ikke overraskende, men politiske observatører er forundret over intensiteten, og ikke minst over at så mange i ledelsen i Beijing kaster seg inn i den nasjonalistiske kampen og støtter den militære utpressingen. Men det er mindre enn 500 dager til Kina overtar Hongkong. Macao følger etter, og dermed er det bare Taiwan igjen som ikke vil bøye seg under Kinas suverenitet. Selv ikke om det bare er på papiret. Et selvsikkert Kina, med en usikker ledelse, er ute etter å demonstrere sin nye rolle i Asia. Med Hongkong og Macao i sekken vil de vise at ingen kinesisk provins kan rive seg løs. De frykter åpenbart at president Lee med folkeflertallet i ryggen kan oppnå internasjonal anerkjennelse for en demokratisk nasjon.
· · Også denne gangen vet Beijing at de åpent utfordrer amerikanerne, men det har de med suksess gjort også i spørsmål om menneskerettigheter og våpensalg. Det kinesiske markedet er blitt så viktig at få land virkelig tør ta et oppgjør med Beijing. Det som kan redde situasjonen er trolig at Kinas økonomi blitt så viktig for landet selv at de ikke kan ofre den på en virkelig konflikt i Taiwanstredet.