Av ARNE O. HOLM
I det som kalles MC-krigen i Norge står vi overfor grupper av personer som ifølge politiet er innblandet i en rekke kriminelle handlinger, på tross av at de aktuelle rullebladene er sterkt farget av siktelser og tiltaler, og svært få rettskraftige dommer.
· · Likvidasjonen på Kastrup utenfor København har vist at det med våpen foregår en rivalisering. Det visste vi fra før. Ikke minst har norsk politi i årevis fortalt oss det. Likevel klarte de ikke å hindre drapet på Kastrup. Før skytedramaet hadde politiet i Helsingfors, hvor både Bandidos og Hells Angels var samlet, hatt høy alarmberedskap. Ingenting tyder på at norsk eller dansk politi gjorde noe tilsvarende etter at de rivaliserende gruppene reiste hjem.
· · Politiet gir altså inntrykk av at Norge, Sverige, Danmark og Finland står overfor en seriøs volds- og kriminalitetstrussel, uten at dette materialiserer seg beredskapsmessig i de periodene hvor krigen er på sitt mest intensive. Enten slurver ledelsen i politiet, eller de tar ikke sine egne advarsler alvorlig.
· · Nå vet vi fra politiets årlige rapporter og pressekonferanser at organisert kriminalitet er vanskelig å hanskes med. Hvis Bandidos og Hell's Angels i tillegg til blodige og alvorlige interne oppgjør også driver en omfattende form for kriminalitet som rammer storsamfunnet, burde de strengt tatt være enklere å ta tak i enn andre kriminelle. Jeg har gjennom årene arbeidet mye med organisert kriminalitet. Bandidos og Hell's Angels er de eneste jeg har møtt på norsk jord med fast adresse. At de i tillegg til alle døgnets tider og hele året bærer klubbenes svært karakteristiske uniform, burde snarere gjøre det påtalemessige oppgjøret enklere, ikke vanskeligere.
· · Kjernen i resonnementet er at vi på tross av intenst politiarbeid foreløpig vet svært lite om omfanget av kriminaliteten til disse miljøene ut over den interne krigen som foregår.
· · Uansett hvor kraftig disse to gruppene utfordrer en tradisjonell borgerlig oppfatning av hvordan et liv skal leves, har de krav på i det minste en tilnærmet demokratisk behandling.
· · I Norge har vi tradisjoner for å stigmatisere miljøer, i Oslo ganske særlig i forhold til grupper som Blitz. Blitz-miljøet utsettes av enkelte for en rå kriminalisering bygd på manglende innsikt. Felles med Hell's Angels og Bandidos har de et sterkt og ofte ubrytelig samhold. Forskere som har greie på slikt, hevder at det i disse miljøene blir av avgjørende betydning å vise mot og beholde æren.
· · I nordisk sammenheng har dette de siste årene ført til at mens det tidligere var nesten umulig å bli opptatt i Hell's Angels, er det nå nesten «fritt fram». Det skyldes framveksten av en konkurrerende organisasjon, og det påfølgende behov for å vise muskler. Situasjonen kompliseres ytterligere av at en rekke medlemmer av Bandidos er tidligere medlemmer av Hell's Angels, til dels medlemmer som av ulike årsaker er uønsket i sin tidligere organisasjon.
· · Vi vet også at når en konflikt i disse miljøene tilspisses, har organisasjonene en historisk tradisjon i å rydde opp seg imellom. Det ligger i hele konseptet at politiets innsats ikke er ønsket. Slike oppgjør har spredd seg fra USA via Sentral-Europa og nå sist til Norden. Her vil striden bølge fram og tilbake så lenge organisasjonene klarer å rekruttere medlemmer.
· · Det er en klassisk konflikt i mannsdominerte kulturer, på samme måten som ønsket om tilhørighet til disse miljøene følger de samme mønstre som andre lukkede mannssamfunn. Slike miljøer preges også av en sterk autoritetstenking, kombinert med behovet for å bruke autoriteten. Motorsykling handler om det motsatte, om behovet for frihet.
· · I kriminalitetsbildet som males ut har altså motorsykkelen liten eller ingen betydning. Det finnes flere direktører som kjører Harley Davidson i Norge enn det finnes medlemmer i disse to organisasjonene til sammen. I det hele tatt er 99,9 prosent av norske motorsyklister verken mer eller mindre kriminelle enn en gjennomsnitts Opel Kadett-eier. Akkurat nå føler de det dypt urettferdig å bli assosiert med det som feilaktig framstilles som en motorsykkelkrig.
Ride free!