`En poet ved navn Bruce`

Av FREDRIK WANDRUP

I likhet med Bob Dylan har jeg alltid vært skeptisk til klengenavnet «The Boss» på Bruce Springsteen. Tittelen gir assosiasjoner til mafia, fagforening og andre sentraldirigerte organisasjoner. Skribenten Springsteen er snarere tvert imot en antiautoritær kunstner.
I 1980 steg Springsteen til himmels med dobbeltalbumet «The River». Hvordan skulle han følge opp en slik suksess? Det lavmælte, helakustiske albumet «Nebraska» (1984) representerer rockens modigste og ærligste øyeblikk siden Bob Dylan gikk motsatt vei i 1965 og utga det «elektriske» albumet «Bringing It All Back Home». I begge tilfeller satte artisten sin karriere på spill ved å krysse enhver opplagt forventning ute i markedet hos fansen.
· · Men det var mer enn musikken som var annerledes på «Nebraska». Den grunnleggende livsglade Springsteen skrev tekster som ifølge hans biograf Dave Marsh var mer «sanne mot livet». Den amerikanske taperen stiger fram som helten i tekstene, slik han tidligere har gjort det i svart og hvit blues og countrymusikk, i tekstene til Woody Guthrie og på de første platene til Bob Dylan. Arven fra 1930-tallets depresjonstid slår inn i Springsteens visjon av 1980-tallets sosiale mørke i USA.
· · Nå har han gjort det igjen: vendt seg fra den eksplosive, livsbejaende rock'n'roll-musikken til de inntrengende visjonene han legger fram på «The Ghost of Tom Joad», inspirert av John Steinbecks roman «Vredens druer». Men også den mørke tradisjonen i amerikansk, hardkokt krimtradisjon vibrerer under Springsteens nye tekster: James M. Cain, Jim Thompson, David Goodis. Det er heller ikke overraskende at Springsteen har et nært og varmt forhold til Robert Franks klassiske fotobok «The Americans», som Jack Kerouac skrev et forord til i 1958.
· · Vandremotivet, driften mot en drøm om noe bedre, blir flyttet fra «veien mot vest» hos Steinbeck, til veien nordover, fra Mexico til USA. Men hos Springsteen blir denne grensa også symbolsk. I mange av tekstene møter vi et jeg som stadig tvinges til å krysse grenser i seg selv, oftest ufrivillig, som følge av en ydmykende sosial situasjon. Valgene blir håpløse. Alle løsninger er like risikable, like skjebnesvangre. Følgen av denne eksistensielle krisen er moralsk oppløsning og umulig kjærlighet. Drømmen som driver deg videre, drømmen om et verdig (familie)liv, vaier over hovedfigurene som fillete faner i den «pissegule sola», der de krysser det «tørre lyset mot linjen i horisonten» på jakt etter arbeid, etter mat, etter fortapt kjærlighet. Det Springsteen utforsker, er en verdikrise i ruinene av det kriserammede USA.
· · De avgjørende øyeblikkene i livet blir temaet, som hos forfattere som Raymond Carver og Richard Ford. «The Ghost of Tom Joad» er en diktsamling. Musikken får du på kjøpet.