`Penger og ideologi`

MONITOR: MARKUS MARKUSSON

Det kan virke både komisk og patetisk, men egentlig er det ganske fornuftig, når lederen i Grafisk klubb i Aftenposten, Gunnar Nordby sier han ikke har noe imot at Schibsted kjøper seg inn i det svenske LO-eide Aftonbladet. Han er prototypen på en sterkt venstreorientert fagforeningspamp som spiller lykkelig på lag med storkapitalen så lenge det er penger å hente. Han syns nærmest det er morsomt hvis Schibsted skaffer seg et sosialdemokratisk talerør.
Dette er bare et nytt eksempel på at ideologienes tid i massemedieeierskapet er slutt for lenge siden. Nordbys kollega Malte Eriksson, leder i Sveriges grafiske forbund er ikke så blid. Han skriver i Dagens Nyheter at den svenske arbeiderbevegelsen mister sitt siste viktige talerør. Det har han selvsagt rett i. En klausul om at avisens ledersider også med nye eiere skal være et slags organ for svensk LO er en illusjon. Eriksson tror for øvrig det haster med dette salget fordi fristen for sjefenes opsjonsavtaler snart er ute.
· · Dagens Næringsliv skriver at Schibsted ved eventuelt kjøp av Aftonbladet må sluke mange sosialdemokratiske kameler. De setter seg neppe fast i halsen og er raskt fordøyet. Det er flere som er villige til å sluke dem. Annette Kullenberg, en av Aftonbladets kjente medarbeidere og inntil i fjor leder i Publicistklubben, ønsker velkommen hvem det skal være, til og med Murdoch. Ikke alle kollegene hennes ser slik på det.
I motsetning til Gunnar Nordby er det flere fagforeninger i Sverige som går imot LOs salg av suksessavisen Aftonbladet, blant dem grafisk forbund. Selveste Göran Persson har sagt at det ville være uklokt å selge. Aftonbladet har gjennomlevd mange traumer og skiftet farge før. Sist da Torsten Kreuger solgte avisen til LO i 1956. Også da fulgte det med en klausul om ideologi, men den ble fort glemt, og Aftonbladet ble det ledende organet for svensk arbeiderbevegelse.
· · Aftonbladet var langt nede og gikk med store tap da LO bestemte seg for å selge. Medarbeidere måtte sies opp i hundretall og store rasjonaliseringstiltak settes i verk. Nå går opplaget opp og gapet mellom Aftonbladet og Expressen minker for hver dag. Mens Expressen taper penger, gikk Aftonbladet i fjor med et overskudd på 100 millioner kroner.
Og det er jo det som teller, ikke politikken, for lederne i Schibsted, Sanomat-konsernet, Wallenberg, Svenska Dagbladet, Stampen (Göteborgs-Posten) og flere andre, hvis direktører nå spiser middag med den dyktige sjefredaktør og direktør Thorbjörn Larsson og andre i Aftonbladets og LOs ledelse.
· · Men Kinneviks folk spiser man ikke med - der lukter det plutselig av pengene, og det er kanskje det eneste innslag av ideologisk følelse i denne saken. For det er bare en illusjon å tro at nye eiere vil føle seg forpliktet av profilpolitiske klausuler. Dessuten strider det mot Trykkfrihetsförordningen, som sier at det er eieren som ansetter ansvarlig utgiver og det er denne som har ansvaret for det som står i avisen.
De sluker kameler alle sammen. I Sverige foregår det i det minste en debatt om det, særlig i den liberale Dagens Nyheter der både pamper og ideologer deltar. I Norge sluker man på kryss og tvers. Arbeiderpressen marsjerer opp hele karavaner uten at noen bryr seg, verken pamper eller ideologer.