`ABC for analfabeter`

Av HARRIET EIDE

- Åndløst sementklister!
Kalte arkitekt Fredrik Konow Lund (1889/1970) «stilforvirringen» i siste del av forrige århundre. Det som seinere fikk navnet historismen.
Hæ? Historismen? Du vet det ikke du heller?
Hvordan skulle vi, største delen av det norske folk, ofre for en skolegang kjemisk renset for kunst- og arkitekturhistorie, ha forutsetninger for å kunne noe om det. Enn si hva art deco, nyklassisisme og jugend står for?
Selvfølgelig finnes drøssevis av folk for hvem dette er minimumskunnskap i deres hobby eller virke. Så behøver heller ikke de lese dette. Disse setninger er ment for alle oss analfabeter uti kunsten som snapper opp ett og annet i hytt og vær og tilegner oss opplysningssmuler underveis, mens vi med stigende overraskelse opplever at Hansen og Olsen kaster seg inn i debatten om våre omgivelsers utforming.
· · Da er nettopp boka som datt ned på pulten vår forleden dag, noe for oss: «MODERNE TIDER - 1900-tallets stilarter i norsk arkitektur, kunstindustri og design» (Cappelen) med Kaare Stang, jurist og cand. philol. som forfatter. Han har i grunnen laget et lite mesterverk: En kortfattet og begripelig innføring i hva vi omgir oss med utenfor våre Tidlig-Ikea-hjem, det nærmeste mange kommer stilhistorien.
Gjennom et lekkert billedmateriale og lettlest tekst vet vi nå at Deichmanske bibliotek, utført av arkitekt Niels Reiersen i 1920-årene, er et av hovedstadens mest typiske bygg i ren nyklassisime, at Henrik Bulls Historisk museum (1902) er det fremste og mest representative eksempel på norsk jugend (art noveau), at Folketeater-bygningen (Operaen) bærer preg av art deco.
· · Art deco, som kjennetegnes som en blanding av jugend og funksjonalisme, inspirerte også maleren Jean Heiberg til å forlate staffeliet i 30-årene for å lage hverdagsgjenstander med artistisk nerve. Det var industrien som oppmuntret kunstnere til å berike hverdagen.
Fra Jean Heibergs hånd kom et svart, strømlinjeformet telefonapparat, i dag antakeligvis et høyt skattet samlerobjekt fordi alle vi andre i vår utvitenhet kastet det.
· · Boka gir en appetittlig bakgrunn for egne meninger, og blir ikke dårligere av tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsens inspirerte forord om sin vei som student til å finne baron og arkitekt Victor Hortas etter hvert berømte hus i Belgia, selve fødselen til jugend-stilen, mener noen.
Bokas feil er den sterile forsida som i sitt billeduttrykk og form først og fremst henvender seg til spesialistene, og som fører til at de aller fleste vil passere den uten lyst til å spandere de 280 kronene den koster.
· · Men det arkitektfaglige førsteinntrykket skjuler en rikdom av nye kunnskaper for oss analfabeter uti stilhistorien. Kjekt å ha så lenge arkitektur er politisk korrekt.