`Swingin' krim i Kansas City`

AV TERJE MOSNES

Å skildre jazz og jazzmiljø i spillefilms form har øvet dragning på mang en regissør. Utfordringen har resultert i goblende kalkuner, men også i noen gullfugler, med Stellan Olssons «Sven Klangs Kvintett» som kanskje den mest karatsterke. Nå kan vi håpe på en til.
For når selveste Robert Altman, den kreative hjernen bak perler som «Nashville», «The Player» og «Short Cuts» er på farten, er det lov å ha forventninger. I disse dager er hans «Kansas City» premiereklar i USA, og til jazzmagasinet Down Beat sier veteranregissøren at han holder filmen for å være sin beste, og at pokker heller, han akter å regne den som en suksess selv om den ikke skulle tjene fem flate øre.
· · «Kansas City» er handlingsmessig et drama om gangstere, skurkete politikere og kjærlighet i Kansas City 1934, den gang jazzens ubestridte hovedstad. Intrigen utspilles i løpet av 36 timer, mens en like lang jamsession dundrer og går på The Hey Hey Club (egentlig The Hey Hay Club), ett av de mange forlystelsesstedene i den blomstrende, men gjennomkorrupte kveg- og hvetebyen som aldri hadde latt seg sjenere av forbudstidas tørke (1920-33). Fra 1928 hadde Kansas City vært styrt av «The Pendergast Machine», et politisk føydalvelde der den demokratiske partibossen Tom Pendergast regjerte i allianse med den organiserte kriminaliteten, og mens depresjonen herjet resten av USA levde Kansas City høyt på sprit, narkotika, prostitusjon og gambling. Alt til tonene av jazz - swingende, gloheit storbandjazz, sugende, klagende blues og døgnlange jamsessions og «cutting contests» - musikalske tvekamper. Moroa bråstoppet først i 1939 da Pendergast fikk fengselsdom for å ha snytt den amerikansk stat for en halv million dollar i skatt.
· · Når Robert Altman tar steget inn i denne atmosfæren, vender han tilbake til sin egen oppvekst, nettopp i Kansas City. Han vet hvordan jazzen lød, og når han har engasjert dagens unge jazzstjerner - blant andre Joshua Redman som Lester Young, Craig Handy som Coleman Hawkins, Cyrus Chestnut som Count Basie, David Murray som Herschel Evans, James Carter som Ben Webster, Geri Allen som Mary Lou Williams og Kevin Mahogany som bluessyngende bartender slik Joe Turner i sin tid var - erkjenner han at musikken ikke kan imiteres tone for tone av dagens modernister, men at det er en energi og en atmosfære som må gjenskapes. En tjuvlytt på den kommende verve-CD-en fra filmen tyder på at han og musikerne har lykkes ganske så godt.
· · Bertrand Tavernier («Round Midnight») og Clint Eastwood («Bird») har laget anstendige «jazzfilmer» de siste årene. Eastwood brukte også jazz til lydsiden av «Broene i Madison County», mens Altman lot moderne jazz spille med i sin strålende Raymond Carver-filmatisering, «Short Cuts». Måtte nå bare hans egen beskrivelse av «Kansas City» holde: «It's jazz is what it is!» I mai, like etter Cannes-festivalen, får vi forhåpentligvis se selv.