`Sa De kultur- tilsynet???`

Av TERJE MOSNES

I Aftenposten i går: Konkurransetilsynet er kritisk til Aschehoug/Gyldendal og Cappelens tilnærmede monopol på bokdistribusjon i Norge. Inngrep vurderes.
Med andre ord: Konkurransetilsynet er kritisk til norsk kulturpolitikk, slik den er vedtatt av Stortinget, og vurderer inngrep. Er nok en kulturpolitisk sak på vei til administrasjonsminister Nils Totlands bord? Fra før av befinner fastprisen på skolebøker seg der, og hva kives det om denne gangen?
Jo, om Røkke/Gjelsten-selskapet EMOs rett til å distribuere bøker fra forlagene og ut til Libris-bokhandlene. Om retten til derved å fravriste dagens distribusjonsmonopolister anslagsvis 30 millioner kroner per år. Dette er monopolistenes eget overslag, og de vil hevde at pengene pløyes tilbake til bokproduksjonen. Av den grunn ønsker de ikke EMO som konkurrent til Forlagssentralen (Aschehoug/Gyldendal) og Sentraldistribusjon (Cappelen), særlig siden EMO vil laste sine varebiler med bare de mest profittable titlene, og la de små og store tapsbombene forbli monopolistenes ansvar.
· · Da EMO og Libris lanserte sitt distribusjonsønske i fjor, fikk de døra kontant i ansiktet hos de tre store forlagene. EMO og Libris klagde avslaget inn for Konkurransetilsynet, som nå altså har gitt dem medhold. Isolert sett er det muligens en korrekt vurdering fra den instans som skal passe på at vi forbrukere får nyte godt av den frie prisdannelsens prisdempende effekt. Kartellvirksomhet og prissamarbeid er ulovlig i Norge, nettopp av hensyn til forbrukerne.
· · Men det finnes unntak. I tilfellet bokbransjen har Stortinget siden 60-tallet valgt å gjøre regulering og prissamarbeid til offisiell politikk, i erkjennelsen av at tilbud-etterspørsel-systemet ikke sikrer kulturvirksomhet av tilfredsstillende omfang i et så lite marked som det norske. Det gjelder ikke bare i bokbransjen, det frie marked som garantist for aktivitet og kvalitet er forkastet i store deler av kulturlivet. Det er derfor staten subsidierer, og samtidig stiller noen krav.
· · I Norge har bokproduksjon og bokomsetning, hvori opptatt distribusjon, gjennom 30 år vært et møysommelig reist byggverk, nedfelt i bransjeavtalen. Det har kostet penger og prinsipp-fravikelse. Gevinsten har vært at vi fortsatt er et boklesende folk, at vi har en anstendig bokproduksjon og at vi har rettferdige bokpriser i den forstand at en og samme bok koster det samme overalt. Som forbrukere er vi sikret rimelig stor tilgjengelighet av bøker gjennom de mange bokhandlenes lager- og skaffeplikt.
· · Det er kanskje ikke et ideelt system, men det har vist seg å fungere. Nå, i ly av tidas markedsliberale kastevinder gjør selvsagt kapitalister sine framstøt mot en så jomfruelig mark som bokbransjen. Under byger av løfter om lavere bokpriser og tordenskrall av rettferdig harme over systemets selvbeskyttende konkurransevegring, krever de retten til å gå inn med «effektiviseringstiltak».
· · Det er helt normalt. Og kan trygt avvises, med mindre vi går inn for at Konkurransetilsynet og ikke Stortinget skal bestemme norsk kulturpolitikk. I den grad forandringer trengs, bør de komme fra bokbransjen selv, ikke fra Røkke, Gjelsten og Konkurransetilsynet.