`Etikk for en tekno-tid`

Av TERJE MOSNES

Og hvordan har vi det med etikken vår i dag, da? Er våre holdninger tuftet på Det gode, med det lave tyngdepunkts trygge, avklarede stabilitet?
Eller herjes vi av usikkerhet og selvmotsigelsesfylt forvirring med hensyn til hva vi egentlig mener om for eksempel gen-manipulering, fosterdiagnostikk, abort, atomkraft, kloning, prøverørsmennesker, aktiv dødshjelp, forskning på levende dyr og mennesker, nazi-radiostasjoner i ytringsfrihetens navn, data-overvåking, telefonavlytting og andre nymotens hi-tech-frukter?
Litt usikker? Javisst, det var enklere for Aristoteles og gutta. De hadde jo ikke engang strøm.
· · For et par år siden snakket man om massenes «sug etter filosofi». Nå skal dette suget være avløst av «massenes sug etter etikk». Og da ikke utelukkende for at massene - formodentlig deg og meg - skal kunne mene noe høyverdig om opsjoner og lederlønninger hos Kværner. Perspektivene er enda verre: Selve sjelefreden - både massenes og vår høyst personlige.
Nåvel, sug er til for å stilles. I disse dager har Gyldendal hentet den danske teolog, filosof og etiker professor Peter Kemp, til Norge. Den verdige hensikt er å sørge for drahjelp til lanseringen av hans bestselger «Det uerstattelige», som nå kommer på norsk. I boka, som både er en gjennomgang av etiske grunnbegreper og en drøfting av vår tids nye etiske utfordringer, søker Kemp å utstyre oss med en etisk grunnholdning til de mange vriene veivalg som moderne teknologi påtvinger oss, som individer og samfunn. Hva går den ut på?
· · Iallfall å erkjenne at etikk i sin fundamentale form er menneskesyn. Slik vi behandler andre mennesker, er slik vi oppfatter andre mennesker. Og tilsvarende: Slik vi oppfatter dem, slik behandler vi dem. Da følger at vår villighet til å la teknologien gripe inn i menneskers liv, sier noe om vårt menneskesyn: Betrakter vi våre medmennesker som manipulerbare gjenstander, eller forlanger vi noen grenser for inngrep som vi, rent teknologisk, er i stand til å foreta?
· · - Jeg har ingen ferdige løsninger, sier professor Kemp mildt, - men boka viser forhåpentligvis noen måter å nærme seg spørsmålene på. Etikk handler om hensynet til andre mennesker, omsorgen for vår neste, for de(t) svakeste og mest truede. Og det er en intellektuell kortslutning å tro at vi kan la vitenskapen løse problemer som mennesker selv skal løse i forhold til seg selv. Selv om vitenskapen for eksempel skulle kunne gen-manipulere bort det destruktive i mennesket, gir ikke vitenskapen dermed løsningen på Det ondes problem. Veien til helvete er som kjent brulagt med gode forsetter, og all verdens velment manipulering kan lede galt hen. Vi kan trygt si at teknologien og virkningene av den er altfor viktig til å overlates teknologene.