Fomler med data

Av PER VASSBOTN

Den 8. mars i fjor, samme dag som Dagbladet begynte å legge dagens ferske avis ut på Internett, fremmet Venstres Lars Sponheim et forslag om at regjeringen skulle oppnevne «en bredt sammensatt IT-kommisjon som skulle utarbeide en overordnet plan for Norges vei inn i informasjonssamfunnet». Sponheim viste i sin begrunnelse både til Bangemann-rapporten i EU, den svenske utredningen «Vingor åt människans förmåga» og den danske «Info-samfundet år 2000» som viktige forbilder.
· · I over ett år har forslaget ligget i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité til overveielse. I går innrømmet Sponheim at så fort som utviklingen går på dette området, var hans forslag ikke lenger så aktuelt. For det norske statssekretærutvalgets innstilling, avgitt i januar i år, er det nærmeste man kan komme en overordnet plan her til lands.
· · Nå ligger ballen hos regjeringens IT-utvalg, under ledelse av statsministeren personlig. Men Stortinget vil selv være med på leken. Derfor vedtok det i går enstemmig å be regjeringen komme til Stortinget med regelmessige datapolitiske redegjørelser. Og mot to fridemokratiske stemmer ble det vedtatt at Stortingets presidentskap skal utrede og eventuelt foreslå opprettet et eget norsk teknologiråd, for øvrig etter dansk mønster.
· · I og for seg er dette sympatiske utspill fra vårt øverste folkevalgte organ. Det ligger likevel nær å anta at de blir ganske uten betydning. Politiske redegjørelser av det ene eller andre slag yngler det allerede av, uten at noen utenfor Løvebakken legger merke til det. Hvor mange i det brede lag av folket vet for eksempel at det i forrige uke var noe så fint som en forvaltningspolitisk debatt i Stortinget, på grunnlag av en forvaltningspolitisk redegjørelse? Og om presidentskapets utredning skulle ende med opprettelsen av et Stortingets teknologiråd, hva annet er det dømt til å bli enn enda et offentlig supperåd?
· · De folkevalgte vil gjerne ha styring og kontroll over samfunnsutviklingen, det er akkurat det som er det moderne demokratiets berettigelse. Men på dataområdet er de ettertrykkelig forbikjørt for lenge siden. Det er andre aktører som bestemmer farten og retningen. Da blir det nokså patetisk når regjeringspartiets talsmann, Tomas Norvoll, understreker: «Det er viktig at vi som politikere er med på utviklingen, og helst er i forkant, eller i hvert fall ikke kommer flere år senere.» Da er det mer realisme i uttalelsen fra Senterpartiets Jørgen Holte: «Bruk, eller det å avgrense bruk, av informasjonsteknologi i samfunnet reiser spørsmål som det ikkje er lett å sjå omfanget av.»
· · Lite konkret foreligger om hva som er kommet ut av regjeringens grep om utformingen av en offentlig datapolitikk etter at statssekretærenes IT-utredning havnet på statsministerens bord. Derfor kan det være en god ting om statsministeren meget raskt kommer til Stortinget med den første av de regelmessige redegjørelsene et enstemmig Storting vil ha.
· · Når Gro selv tok på seg dette, strider det mot alle gode råd for hva en statsminister personlig skal drive med. Jeg mistenker henne for å ha gjort dette av en eneste grunn: For å skjære igjennom all kompetansestrid mellom berørte departementer og statsråder. Det burde ikke ha vært slik, én ansvarlig minister kunne ha utrettet mye mer enn en travel statsminister som vil unngå kompetansestrid. Det er et faktum at både Danmark og Sverige er kommet lenger på dette området enn oss. Begge land har ministrer med særlig ansvar for datapolitikken.