`Nationals lederproblem`

Av HANS ROSSIN’E

Det brygger opp til strid på Nationaltheatret igjen. Saken gjelder Ellen Horn og hennes eventuelle fortsettelse som teatersjef etter at det inneværende åremålet utløper 15. august 1997. Ellen Horn, sjef siden april 1992, har signalisert at hun fortsetter dersom de ansatte ønsker det, men hun er lite lysten på å søke stillingen i konkurranse med andre. Styreleder Kjeld Rimberg og styret vil at Ellen Horn fortsetter. De går inn for å forlenge hennes åremål med tre år uten utlysing. Mens de ansatte sier de er for Ellen Horn, men prinsipielt imot at den viktigste sjefsstillingen i norsk teater ikke skal lyses ut. De vil, skal man tro dem, at Ellen Horn fortsetter som teatersjef til år 2000. Men hun må altså først søke og gjennomgå en ansettelsesprosess med søknadsskriving, høringer, intervjuer og innstillinger.
· · For å unngå en slik runddans, og fordi styret, og spesielt styreleder Kjeld Rimberg, er godt fornøyd med Ellen Horns innsats, innstilte styret torsdag (seks mot én stemme) Ellen Horn som sjef for nye tre år. Det har styret formelt sett full anledning til. Om framgangsmåten ikke har tradisjon ved Nationaltheatret, er praksisen benyttet andre steder i norsk teater. Otto Homlung fikk forlenget sitt åremål ved Det Norske Teatret på den måten i 1994. I går ble styrets innstilling lagt fram for teatrets bedriftsforsamling. Imens ulmer det i korridorene.
· · Denne konflikten har åpenbart flere skinnproblemer, men muligens bare to reelle. Det første problemet er de ansattes. Hvis en stor gruppe ikke ønsker at Ellen Horn skal fortsette, hvorfor sies ikke det like ut? Det er legitimt å ønske sjefen dit pepper'n gror. Det ville sannsynligvis føre til at Ellen Horn trakk seg, det er jo hva denne gruppen ønsker. Men hvis man vil at Ellen Horn skal fortsette, hvorfor dekker man seg da bak noen svulstige prinsipper om utlysing? Er man for Ellen Horn inntil man kan bli mer for en annen? Et slikt standpunkt virker ganske upsykologisk og ikke spesielt gjennomtenkt.
· · Det andre problemet har styreleder Kjeld Rimberg. Han har tydelig ikke forstått huset, og kan ikke ha hatt en god nok dialog med de ansatte på forhånd. For enten har han ikke klart å fange opp at det er motstand mot Ellen Horn i teaterhuset, og da virker selvsagt det å trumfe igjennom en åremålsforlengelse som en ren provokasjon. Eller så har han opptrådt utrolig firkanta og klossete når han ikke har klart å forklare de ansatte, hvis de ønsker Ellen Horn, at en åremålsforlengelse er den enkleste og pragmatisk sett beste løsningen.
· · Norsk teater har mange problemer for tida. Men man får neppe løst dem dersom man hele tida skaffer seg nye og unødige.