`Sannheten om Tintins far`

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE

PARIS (Dagbladet): Man skulle så gjerne ha kunnet like Georges Rémi, alias Hergé, reporteren Tintins far, uten forbehold. Hans lille helt er så genial. Men det er dessverre vanskelig, som det kommer fram i en ny og omfattende biografi om Hergé, skrevet av Pierre Assouline.
Tintin har et helt rundt, alminnelig ansikt. Det er fullstendig blankt. Som et blankt ark, der leserne selv kan skrive hva de skulle ønske. Leserne tar på den måten aktivt del i Tintins eventyr. Det skaper et mysterium, som selv Marguerite Duras var fascinert av.
Til gjengjeld vil Tintins beundrere vite alt om Hergé. Det er enestående for tegneserieverdenen at en skaper er like kjent som figuren. Georges Rémi ble født 22. mai 1907 og døde 3. mars 1983.
· · - Tilsynelatende var han en åpen og fin type, hevder Pierre Assouline.
- Ved nærmere ettersyn var han en hemmelig og lukket person. En som hadde humor hele året bortsett fra 1. april.
Hergé var en spaltet person. Han var reaksjonær, puritansk, bornert, egosentrisk, forfengelig, manisk-depressiv, hissig og usikker, men samtidig gentleman, tålmodig, naiv, vennlig, morsom, høflig, trofast i vennskap ... Han orket ikke barn, og leverte tilbake det han selv adopterte etter ti dager, men svarte på alle brev han fikk fra barn så de ikke skulle miste drømmen sin.
Assouline har fått stiftelsen Hergés tillatelse til å skrive alt om Georges Rémi under krigen. For det første fortsatte han å skrive som om ingen ting var hendt. Han nølte ikke med å omgå tyskere, og aksepterte å skrive i en høyreekstremistisk avis, Soir volé. Etter krigen angret han ikke et sekund, hjalp dem som hadde samarbeidet enda mer, og nektet å tro på jødeutryddelsene. I 1942 utga han den omstridte «Mystiske stjernen» med klare antisemittiske trekk.
· · Etter krigen ironiserte satiriske aviser om «Tintin i naziland». Hergé ble arrestert og ble nektet å skrive i pressen. På et tidspunkt var Hergé like ved å flykte til Argentina, men oppga det i siste liten.
Assouline forteller også om en annen Hergé, langt mer sympatisk. Blant annet overfor sin kinesiske venn Tchang Tchong Jen, som han til slutt fikk ut av Kina. Tchang er med i flere album. I «Den blå lotus» reddet Hergé Tchangs liv. I «Tintin i Tibet» dukket Tchang opp igjen etter at han og Hergé ikke hadde sett hverandre på 24 år.
Tintin blir aldri gammel. Hergé forklarte at han ble eldre, mer moden, men at det ikke syntes. Tintin er på mange måter Hergés dobbeltgjenger, men var ikke alltid hans gode venn. Mens han tegnet «Flight 714 til Sydney» fikk Hergé utslett på hendene, og etterpå ble han deprimert i flere måneder. En gang betrodde Hergé til sin gode venn Jacques Martin:
- Jeg hater Tintin, du aner ikke hvor mye!
· · Sannheten om Tintins far er mangfoldig. Den vil neppe frata leselysten fra hans stadig voksende skare av tilhengerne fra 7 til 77.