Grepet av frykt

Av JAN TYSTAD

Foreløpig vet ikke forskerne hvorfor kugalskap og Creutzfeldt-Jacobs sykdom oppsto. De mener den skyldes et protein, ikke bakterier eller virus. Dette proteinet forandrer cellene i hjernen slik at den til slutt blir som en svamp. Sykdommen hos mennesker fører til at man glemmer, blir utsø, blind, lam og dør.
Det er først nå britene er blitt skremt. I helga stanset McDonald's salg av hamburgere med britisk kjøtt og supermarkedene fjernet store mengder britisk kjøtt fordi folk ikke ville ha det.
· · Den vanlige søndagslunsjen for britene har vært roastbeaf eller oksestek. I helga var det få briter som spiste storfekjøtt. Kylling, kalkun, svinestek eller lam kom på bordet i stedet. Selvsagt er det hysteri, men det er en forståelig reaksjon. Den kjente TV-stjernen Anne Diamond spurte: «Har jeg forgiftet barna mine i alle disse åra ved å gi dem hamburgere?» Det vet verken hun eller noen andre. Sykdommen har nemlig lang inkubasjonstid. Det tar opp til ti år før den bryter ut.
· · De som spiste mye kjøttdeig og hamburgere før 1990, er mest i faresonen. Det var i 1989 avfall fra døde dyr ble forbudt i dyref�oret, og i 1990 ble det forbudt å bruke hjernemasse og ryggmarg i menneskemat, men forskerne er ikke enige om hvorvidt resten av dyreskrotten er uten smitte. Forskningen på dette området har vært dårlig. De forskerne som har protestert, er blitt ignorert.
Bøndene, landbruksforskere, departementet og politikerne har alle skyld i katastrofen. Bøndene ville ha større utbytte av hver ku, de drøvtyggende dyra fikk et f�or de kunne fordøye. For å gi f�ormjølet mye proteiner, ble hjernemasse og ryggmarg fra sau og seinere kyr malt opp. Dyra ble kanibaler. Sauenes hjernesykdom scrabie ble overført til kyr og ble til BSE (kugalskap). Deretter gikk sykdommen videre til mennesket.
· · Ti mennesker, som er døde av ny type Creutzfeldt Jacobs sykdom, kan ha fått sykdommen ved å spise storfekjøtt, slo forskerne fast for en uke siden. Dermed startet panikken.
Politikerne har mye å svare for. De har helt siden de første advarslene om at kugalskap kunne gå på mennesker i 1988, sagt at det er ikke er mulig. De har ikke økt forskningsvirksomheten, de har heller ikke økt kontrollen.
Britene opplevde en liknende situasjon da juniorminister Edwina Currie i 1988 nektet å godta regjeringens passivitet når det gjaldt salmonella i egg. Den spredte seg fordi høns ble gitt oppmalte rester av slaktede høns. Hønsef�oret ble ikke kokt i sterk nok varme og bakterien ble spredd. Salmonella har være ille nok, men kan kureres. Det kan ikke Creutzfeldt-Jacobs sykdom.
· · Edwina Currie fikk sparken fra Thatcher-regjeringen fordi hun advarte folk. I et intervju med Dagbladet i februar i år forklarte hun hva som skjedde. Hun visste at departementet skjulte fakta for forbrukerne, landbruksstatsråden den gang (Kenneth Clarke) nektet å gjøre noe, derfor ropte hun et varsku. Currie hevdet at departementet har skjult sannheten om kugalskap på samme måte. Det er billigere å la det fortsette. Regjeringen er dessuten imot reguleringer og kontrolltiltak.
· · Major-regjeringen vil tape på denne skandalen, nesten uansett hva som skjer. Folk har ikke hatt stor tillit til den fra før, de har fått enda mindre etter at den har forsøkt å skjule kugalskapen.
· · Regjeringen vurderer nå hvor stor del av buskapen som må slaktes ned, og uansett resultat vil det få store konsekvenser for næringen. Det fins 40 000 garder med melkekyr, 72 000 med slaktedyr. Slaktehusene har 15 000 ansatte. Alle disse vil rammes. I tillegg må det importeres kjøtt fra andre land og handelsbalansen vil rammes.
· · Regjeringen hadde planlagt skattelette til vinteren som et godt agn før valget. Det må holdes før sommeren 1997. Skattelette vil ikke bli mulig når regjeringen må gi milliarder av kroner i erstatning til bønder som tvinges til å slakte husdyra.