Det skjer utrolige ting i Sjømannsskolens lokaler på Eke berg i Oslo, der Høyre og Frp lar politikkens mål og mening drukne i taktisk symbolstrid.

`FANGET I EGNE FELLER`

Side 2: Av CATO VOGT-KIELLAND

I fjerde uke av byrådsforhandlingene i Oslo er det blitt åpenbart at Høyre og Fremskrittspartiets vilje til å søke makt og få gjennomslag for sine ideer, tilsidesettes av taktiske bekymringer og politiske småligheter.
For de har rent flertall etter kommunevalget i fjor høst. Normalt skulle det tilsi at to partier med felles virkelighetsoppfatning også skulle overta makten. Michael Tetzschner torpederte det, med solid støtte fra de mange bærere av en lang partitradisjon som søker samarbeid i sentrum. Deretter gikk Høyre på grunn etter mytteri blant mannskapet, før man med åpne øyne stakk ut en ny kurs, som skulle bringe partiet trygt inn i nøytral havn. Sammen med Carl I. Hagens Fremskrittsparti, som hadde folkeavstemning om innvandrere i Oslo, tvungen hiv-test av innvandrere og innvandrerregnskap som topprioriterte flaggsaker. En utrolig kursendring av Høyre.
· · Vi har for lengst konstatert at Høyre og Fremskrittspartiet er enige om alle sentrale politiske spørsmål av reell betydning for byens borgere. Det gjenstår riktignok litt tautrekking om Frp's byutviklingspolitikk, som er mer radikal enn Høyres mange villaeiere setter pris på. Privatiseringstakten er litt ujevn i de to partiene, og finkulturens forkjempere i Høyre har litt pustevansker.
· · Hagen har signalisert vilje til å fire på to av sine etisk umulige symbolsaker, slik at det nå i realiteten bare er ett eneste spørsmål som gjenstår for å kaste Rune Gerhardsen ut av byrådet: Litt tallmagi, i form av et innvandrerregnskap. Frp vil, må og skal ha med i felleserklæringen noen formuleringer om at hovedstaden trenger et slags overslag over hva flyktninger og innvandrere «koster». Det skal Hagen bruke til å kile sine fremmedfiendtlige velgere med, en oppgave som altså er viktigere enn å få gjennomslag for politikken.
· · En ren symbolsak kan altså velte et Høyre-Frp-byråd. En symbolsak som ikke vil forandre hverdagen til en eneste Oslo-borger: For politikken på dette området fastsettes ikke av bystyre eller byråd. Det er farlig når symboler blir viktigere enn realpolitikk for to av Norges største partier.
· · Høyres nøling tegner et bilde av et dypt splittet parti, uten sentral ledelse og strategi. Partiet vegrer seg, fordi store deler av partiet for enhver pris vil unngå å bli assosiert med Hagens innvandringspolitikk. Men i fjor vår støttet Høyre på Stortinget Frp's forslag om innvandringsregnskap: Da var det viktigere å påføre regjeringen et nederlag. Nå spreller Høyre i sin egen felle etter å ha sett hvordan Carl I. Hagen og hans herolder selvfølgelig benyttet stortingsvedtaket til å holde liv i fremmedfrykten.
· · Sannheten er at Frp's innvandringspolitikk ikke er vesentlig forskjellig fra verken Høyres eller Arbeiderpartiets: Det bare virker sånn. For Hagen-partiets retorikk er kynisk tilrettelagt for alle med et tvilsomt eller enkelt menneskesyn, slik at ethvert feilsteg fra en innvandrer systematisk kan utnyttes.
· · Øystein Hedstrøm er blitt den fremste bærer av Hagens retorikk. Han skyfler fram en strøm av uttalelser og forslag til grov særbehandling av innvandrere, mens Hagen i tilbaketrukket verdighet kan nyte retorikkens frukter i velgeroppslutning.
· · Men nå er også Carl I. Hagen fanget i sin egen felle.
Han har Hedstrøm som en avsikret magnetisk mine som tiltrekker velgergrupper partieieren egentlig ikke vil vedkjenne seg. En stor del av Hagens velgere i Oslo stemte Frp på grunn av innvandringspolitikken. Og de kan raskt forsvinne igjen - dersom symboler ofres på maktens alter.
· · For Hagen bærer på en drøm, som er nærmere virkeligheten enn noen gang: Å bli stueren, anerkjent, til å stole på. Derfor ønsker Frp-formannen av hele sitt hjerte et nytt byråd i Oslo. Et byråd hvor hans parti i allianse med Høyre kan vises fram som et utstillingsvindu for statsmannen Carl Ivar Hagen, og slik også få rikspolitisk betydning.