`Buvik, Munch og Baudelaire`

Av FREDRIK WANDRUP

Hvilken innflytelse har den franske pioneren Charles Baudelaire (1821-1867) hatt på norsk åndsliv? Liten, hvis man leter i norsk lyrikk. Større dersom man går til litteraturforskningen. Eller til kunsthistorien. Edvard Munch har for eksempel illustrert noen av Baudelaires dristige dikt fra samlingen «Les Fleurs du mal» (1857) en bok som utløste skandale og rettssak og satte solide avtrykk etter seg i verdenslitteraturen.
Tre av Munchs Baudelaire-visjoner av erotikk og død er trykt i den rykende ferske boka «Poesiens skandale - Om Baudelaire», en spenstig analyse der professor Per Buvik spør hvilken Baudelaire vi leser i dag og hva han egentlig forteller oss.
· · Seks av diktene i førsteutgaven fra 1857 ble forbudt. Siden er diktsamlingen sjelden blitt lest slik den opprinnelig var ment av Baudelaire, forklarer Buvik, som snarest innom hovedstaden. Til daglig jobber han i Bergen. Buvik stiller seg kritisk til ethvert forsøk på å tilpasse Baudelaire en ideologi eller et ferdig mønster.
- Det fins noe i lyrikken som alltid vil unndra seg en slik helhetsforståelse, sier han. - Det er det jeg legger i begrepet «poesiens skandale». Det er noe som er «umulig» i poesiens vesen. Baudelaires språk setter tradisjoner og systemer på spill, samtidig som disse tradisjonene blir benyttet, for eksempel de katolske dogmene. Dette kommer klarere fram når man leser originalsamlingen.
· · Buvik mener Baudelaire i altfor stor grad er blitt presset inn i trange rammer, enten fra et katolsk synspunkt eller som en modernist og storbyvisjonær, uten snev av metafysikk eller teologi.
- Dette er jo tabuområder for mange av dagens forskere, mener Buvik. - Jeg synes ikke man blindt kan lese Baudelaire ut fra vår tids forutsetninger. Selv var han fortrolig med hele viften av sin tids tankeretninger, av religiøse oppfatninger og den klassiske tradisjonen. Han brukte begreper som arvesynden helt bokstavelig. Mennesket er født ondt. Baudelaire brukte all sin kunnskap og erfaring til å sette stemmer opp mot hverandre. Samtida forsto ikke at poeten Baudelaire betraktet seg som en «perfekt skuespiller», som han uttrykte det. Kritikerne trodde diktene var hans egne bekjennelser.
· · På den andre siden understreker Buvik Baudelaires konsekvente livsførsel. Poeten var en skandale i sin samtids Paris.
- Han døde bare 46 år gammel. Slik var han ett med sin skapergjerning. I dødsøyeblikket kastes et voldsomt lys bakover som røper det sterke alvoret i diktningen. Det var et eksistensielt alvor som overskrider enhver borgerlig vurdering av livet hans. Livet hans og verket hans er hinsides vanlige begreper om vellykthet og mislykthet.
· · I «Poesiens skandale» finner du de forbudte Baudelaire-diktene i svensk oversettelse. Hittil er det gått 139 år uten at «Les Fleurs du mal» er gjendiktet på norsk. Etter Buviks bok er tida overmoden.