Juss i valgkampen

Av HALVOR ELVIK

Det begynte med at Pat Buchanan lovte å bare utnevne abortmotstandere til domstolene når han ble president.
Senator Bob Dole, som i motsetning til Buchanan blir nominert og kanskje valgt, har overtatt stafettpinnen og sier at «med Dole som president, kan liberale la være å søke» dommerembeter.
President Bill Clinton er godt i gang med å sikre seg mot overraskelser på krim-flanken. Han har delt ut en saftig reprimande til en dommer i New York som han selv utnevnte for to år siden. Dommer Baer jr. avslo å godta kokain for 25 millioner kroner fra bagasjerommet i en bil som bevis fordi politiet angivelig forbrøt seg mot siktedes rettigheter da bilen ble undersøkt.
Alle presidentens valgstrateger har studert tilfellet Willi Horton, som var ute på permisjon fra et fengsel i Massachusetts da han voldtok en kvinne og skadet ektemannen hennes. Michael Dukakis var guvernør da dette skjedde, og George Bush kjøpte TV-annonser over hele landet for å minne velgerne om dette i presidentvalgkampen i 1988. Det hjalp ingenting at Dukakis hadde strammet inn permisjonsadgangen, og ikke utvidet den.
Nå er Bob Doles folk i gang med å studere alle kjennelser avsagt av dommere som Clinton har utnevnt, mens Clintons folk finkjemmer kjennelser avsagt av dommere utnevnt av Ronald Reagan og George Bush. Begge leter etter «liberale avvik». «Jeg vil bare utnevne dommere som leser loven slik den er skrevet, ikke slik de vil at den skal være,» sier Bob Dole.
· · Høyesterettsdommer Antonin Scalia er en slik. Han ble utnevnt av Ronald Reagan i 1986. Men han avviser samtidig at han er «konservativ» fordi selve begrepet er politisk. I stedet beskriver han seg selv som en «teksttro dommer» som tolker teksten i grunnloven bokstavelig slik den ble lest da den ble skrevet, og hevder at dette er noe helt annet enn politikk. «Ideen om at grunnloven er en levende organisme som utvikler seg, er en ny tanke som fikk prege Høyesterett under den liberale Earl Warren. For meg er en god grunnlov en død grunnlov,» sier dommer Scalia og presiserer at akkurat den siste formuleringen ikke skal leses slik den er skrevet.
Høyesterettskjennelsen «Marbury v. Madison» som ble ført i pennen av justitiarius John Marshall i 1803, la grunnlaget for den sterke sammenhengen mellom politikk og juss som preger Amerika i dag. Marshalls kjennelse ga Høyesterett adgang til å overprøve lovene som Kongressen vedtar. Høyesterett kan erklære at en lov er i strid med grunnloven og dermed sette lovvedtaket til side.
Etterkrigstida er preget av en konsentrasjon i Høyesterett om individets rettigheter i samfunnet. De konservative dommerne som Reagan og Bush utnevnte, danner nå flertallet blant de ni dommerne i Høyesterett, og de er kommet godt i gang med å snevre inn de liberale kjennelsene som Warren-retten avsa i en serie rettighetsspørsmål.
En føderal appelldomstol som dekker statene Texas, Louisiana og Mississippi, skriver at den fulgte disse nye signalene fra det konservative flertallet i Høyesterett da den i forrige uke avsa en kjennelse om at det er i strid med grunnloven å bruke rase som et av kriteriene i opptak ved universiteter. Kjennelsen er i direkte strid med den «liberale» Bakke-kjennelsen i Høyesterett fra 1978. De konservative jubler. De håper på mer sånt med Dole.
To av appellrettens tre dommere ble utnevnt av Bush. Den tredje av Reagan. Kjennelsen var enstemmig.