Løk uten kjerne?

Av HARALD STANGHELLE

Dette er makt som brukes til å normalisere forholdet mellom stater og kulturer - eller utdype det. Eller makt som brukes til å hjelpe fram partier, organisasjoner eller enkeltpersoner - eller knuse dem.
En merkelig sammenblanding av åpen og skjult, formell og uformell makt er det som trer fram når historien om de hemmelige tjenestene blir dokumentert. Det betyr historier som får det til å gå kaldt nedover enhver demokratisk ryggrad, men også at en del av de mest fantasifulle og spennende mytene om «de hemmeliges» verden er uten rot i en virkelighet som selv hemmelige tjenester omgir seg med.
· · Verdens mange etterretningsorganisasjoner er en lukket verden. Det er en viktig del av selve eksistensberettigelsen, samtidig som det er deres mest åpenbare svakhet. I et åpent samfunn brytes meningene, analysene må tåle kritisk søkelys, og handlingene blir målt mot positive eller negative virkninger. I de hemmelige tjenestenes verden er det ikke slik, og derfor er faren for katastrofale feilgrep så stor. År etter år arbeider de samme menneskene med de samme problemstillingene. Verden rundt forandrer seg, umerkelig blir samfunnets måte å oppfatte verden på forandret, mens et lukket system lett henger etter fordi den åpenhet som gir impulser til nytenking, ikke finnes.
· · Det er mye tung og innestengt luft i «spionorganisasjonenes» korridorer. «Instant air,» var John le Carrés karakteristikk, da han sammenliknet miljøet med det innestengte klimaet på en fjerntliggende britisk utestasjon i imperiets storhetstid.
· · De hemmelige tjenestene fanges lett i den virkeligheten de selv skaper. Og når åpenheten mangler, kommer heller ingen korrektiver som gjør kursendring naturlig. Nytenking møtes ofte med mistenksomhet, og fordi hele jobben består å se en annen og skjult virkelighet bak den synlige, blir motivjakten så sentral når noe nytt presenteres.
Klassisk i sin groteske mistenksomhet er CIA-rådgiverne blant sovjetiske avhoppere som mente Gorbatsjovs reformer var skuespill, og at bruddet mellom Kina og Sovjet var satt i scene for å svekke USAs årvåkenhet til de to maktene var rede til å rette det endelige slaget mot Vestens interesser.
· · Og helt uten sammenlikning: Når historien om norsk overvåkingstjeneste skrives, vil det bli historien om et søkelys på NKP-kretsene som fortsatte lenge etter at de var totalt uinteressante som overvåkingsobjekt. Den samme historien gjentok seg med AKP, mens det tok altfor lang tid før det hemmelige Norge «oppdaget» faren som høyreekstremistene representerte.
· · De gode etterretningsorganisasjonene er utrolig verdifulle. De dårlige dyrker gamle fiendebilder, og kjæler for virkeligheter de selv skaper. Og nettopp i en tid med raske og mange skift på den internasjonale scenen er det grunn til å være ekstra på vakt.
· · Lund-kommisjonen åpner dører inn til en nær fortid, så nær at den også forteller mye om dagens skjulte premissleverandører. Noen myter avlives, mens andre høyst sannsynlig får ny næring. Det finnes få enkle fasitsvar i de hemmelige tjenestenes verden. Mønsteret er sammensatt av ideologi, maktkamp, arbeidsiver, tro, tanker, tradisjon, organisasjon - og enkeltpersoner.
· · Å avkle det hemmelige Norge, er som å skrelle en løk: Lag etter lag fjernes, og for hver gang øker troen på at det er den egentlige kjernen som avdekkes, mens det hele tida åpenbares nye lag.
Kanskje finnes det ingen kjerne?