`Descartes à la France`

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE

PARIS (Dagbladet): Det er 400 år siden Réné Descartes, den moderne filosofis grunnlegger, så dagens lys i den lille byen La Haye (i dag Descartes). Dette blir behørig feiret i Frankrike, men også resten av verden, for Descartes er mer universell enn noen. Likevel er han så umåtelig fransk. Han symboliserer Frankrike, og landet definerer seg selv i forhold til Descartes. Å være «cartésien» er å være rasjonell, like klarhet og metode, men også være en anelse rigid, samt noe hjemmekjær, for ikke å si småborgelig. Enhver franskmann med respekt for seg selv er «cartésien», fordi han er oppdratt til det. Skolen er det, ja selv staten. Descartes er Frankrike, sier nyfilosofen André Glucksmann. · · Den minst «cartésien» av alle var Descartes selv, slår tre eminente Descartes-eksperter fast. For Jean-Marie Beyssade, Jean-Luc Marion og Denis Kambouchner er ikke saken så enkel. Descartes er mer et paradigma enn forfatter av en doktrine. Han er som en stor stein midt i en elv, som strømningene, eller tingene, divergerer om. Det rasjonelle har sin begrensning. Viten er en evig erobring. Descartes hjerne hvilte aldri. Når han ikke filosoferte, la han grunnlaget for den analytiske geometrien. Hele grunnlaget for Descartes tenkning var at han tvilte. Han tvilte på alt, det eneste som var sikkert, var at han tvilte. Han bygde hele sitt filosofiske verk på det faktum at han tvilte og tenkte. · · Descartes verk har allerede vart i 400 år, men er delvis blitt tolket i hjel, i Tokyo, Sao Paolo, Chigago ... Halvparten av verkene som kommer ut om Descartes nå, er på engelsk. 400-åringen skal feires med lærde seminarer verden over, men også i teaterstykker og på nettet. Franskmennene skal selv utgi en CD-Rom. Det skal selvsagt også utgis bøker i jubileumsåret. En hel hærskare. Forfatterne kan mene seg i hjel om Descartes. En kan skrive at hele verket er religiøst. En annen at Descartes egentlig var ateist. Eller materialist, eller teknokrat. Det er fordi han er så sentral. - Vi kjenner ikke en filosofisk retning som ikke har definert seg selv med eller mot Descartes, sier Beyssade, Marion og Kambouchner. Bare Sankt Thomas av Aquino og Aristoteles spiller samme rolle innen filosofien. Descartes selv advarer mot for stor betydning. Han advarer især vitenskapsmenn som tror de er Guds like. · · - Jeg fikk tidlig enkelte generelle ideer om fysikk ...og merket meg hvor de kunne føre hen. Jeg trodde jeg ikke kunne holde dem skjult uten å synde stort mot loven som tvinger oss til å skape så mye vi har i oss for alle menns velvære, skriver mesteren. Han hadde også sin definisjon på intellektuelt hastverk: Man er nødt til å stoppe før man vet alt, fordi det haster. 400 år seinere kan det være noe å meditere over for noen og hver. Men det må også være tillatt å tvile.