Nord for høyspennings-piggtråden langs den 38. breddegrad dør folk av sult og kulde. På sørsida blomstrer et av verdens mest vellykte wirtschaftswunder. Stadig flere er nå enige i at spørsmålet ikke lenger handler om hvis, men når Nord-Korea bryter sammen.

`Venter på døden`

I den sørkoreanske hovedstaden Seoul, i Tokyo og i Washington sitter forståsegpåerne som gribber på utkikk etter tegn som viser at dødsfasen er inntrådt. Noen mener man allerede er kommet dit: I midten av forrige måned sa øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Sør-Korea, general Gary Luck, at man i hans stab nå var mer opptatt av hvordan og når sammenbruddet kommer, for nå tar man det for gitt at pasienten ikke kan overleve.

Av ARVID BRYNE

· · De arbeider med et perspektiv på få måneder, fortalte generalen til landsmenn fra utenrikskomiteen i Representantenes hus som var på besøk. Han holdt opp to scenarioer: Enten bryter alt sammen og nordkoreanere strømmer over grensene til nabostatene Sør-Korea og Kina, eller så foretar de nordkoreanske myndighetene seg desperate militære aksjoner for å avlede oppmerksomheten fra de håpløse leveforholdene.
· · Utenriksminister Warren Christopher var imidlertid ikke enig med generalen da han i påskeuka uttalte seg om situasjonen på den koreanske halvøya: «Vi ser ingen tegn på noe nært forestående sammenbrudd i Nord-Korea. Befolkningen går riktignok gjennom en vanskelig tid, men jeg har ikke noe materiale som bør tolkes slik at vi kan si slutten er nær,» sa Christopher.
· · Siden har nordkoreanske soldater tre dager på rad krysset grensen til Sør-Korea inne i den demilitariserte sonen. Mandag kunngjorde den sørkoreanske militærstaben nye instrukser som beordrer nedskyting av alle som går inn i den sørlige delen av den demilitariserte sonen. Nord-Korea svarer med det de kaller «ugjenkallelig katastrofe hvis krigshysteriet til den sørkoreanske presidenten Kim Young-Sam fortsetter».
· · Militære eksperter er ikke i tvil om utfallet av en væpnet konflikt. Selv om Nord-Korea har brukt - og bruker - enorme summer på de væpnede styrkene, er både deres fly, tanks og artilleri gammeldagse og foreldet i forhold til det hypermoderne utstyret sørkoreanere og amerikanere disponerer. Videre er mangelen på brennstoff i nord så prekær at jagerflyene ikke kommer på vingene i det hele tatt.
· · Likevel er ingen i tvil om at et militært angrep fra nord ville påføre Sør-Korea enorme skader. En skvadron Il-28 bombefly kan være over Seoul på fem minutter, det samme er tilfellet med 72 MIG-17 jagerfly. Ifølge sørkoreanske myndigheter har Nord-Korea 150 rakettinstallasjoner som kan ramme mål i og rundt Seoul på et minimum av tid.
· · Hovedårsaken til at konflikten nå er akutt, var den verste flomkatastrofen i Nord-Koreas historie i fjor. Den ødela anslagsvis 40 prosent av risavlingen og kom som en foreløpig slutt på flere uår. Landbrukseksperter mener mangelen på mat blir enda mer prekær rundt juli, når vårrisen skal skjæres. Grunnen er mangel på såkorn som har gjort at bare en brøkdel av risarealet nå er tilplantet.
· · Men det er ille nok som det er, og Nord-Korea har for første gang i historien måttet gi avkall på sin selvforsyningspolitikk og be om hjelp. USA ga to millioner dollar som ble brukt til å kjøpe en skipslast med ris. Båten sank imidlertid i Taiwan-stredet i forrige måned. I dag lever store deler av landets 24 millioner innbyggere under sultegrensen. Det fins ikke noe å varme opp husene med og ingen strøm til lys. Så mange som 200 000 lever under ubeskrivelige forhold i leirer for politiske fanger. Kritikk av landets store leder Kim Jong Il straffes med døden. Samme straff foreskrives de som lytter til utenlandske radiostasjoner.
· · Derfor vet de ingenting om verden utenfor grensene, og vi svært lite om hvordan de har det. «Å studere Nord-Korea er som å følge en svarttrost med øynene en måneløs natt,» sa USAs Tokyo-ambassadør Walter Mondale nylig. Men både han og Washington vet så pass at angrepet neppe kommer i neste uke. For da mellomlander Bill Clinton i Seoul på vei til Japan.