`Diplomatens kjærlighet`

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE

PARIS (Dagbladet): «Herrens utkårne», av den sveitsisk-franske forfatteren Albert Cohen, som kommer på norsk i morgen, er et sjeldent grensesprengende verk. Den hører med til de mesterverker man kan leve med hele livet, sier den danske forfatteren Henrik Stangerup. FranÂois Mitterrand innstilte Cohen til nobelprisen.
Selv brydde Albert Cohen seg lite om forfatterglorien.
- Jeg må si det med en gang: jeg er ingen forfatter, sa han i et intervju med det franske bladet Magazine Litteraire i 1979. Denne holdningen forklarer hans lange taushet. Cohen var berømt i 30-årene, men fikk først en renessanse etter at «Herrens utkårne» kom ut i 1968. Den oppnådde den store prisen fra Det franske akademiet. Det var særlig Bernard Pivots store fjernsynsintervju i 1977 som gjorde Cohen berømt i Frankrike.
· · Frankrike var bare ett av Cohens mange hjemland. Han var født på Korfu i 1895. Foreldrene var jødiske innvandrere fra Russland. Albert Cohen var fem da familien flyttet til Frankrike og han begynte på skolen i Marseille. Han ble plaget av ungers antisemittisme - de blandet sammen hunder og jøder. Dette beskrev han seinere i «Å dere, menneskelige brødre». I 1919 ble han sveitsisk statsborger og arbeidet mange år i Folkeforbundet i Genève, som han beskriver mesterlig i «Herrens utkårne». Fra 1940 til 1947 var han representant for jødene i Palestina i London. Etter krigen flyttet han tilbake til Genève og jobbet en stund som avdelingsleder i den internasjonale flyktningorganisasjonen. Det var Cohen som erstattet Nansen-passet med et nytt flyktningpass. Det betraktet han som en av de store gjerningene i sitt liv.
· · Samtidig var Albert Cohen så desidert forfatter. Hans tredje kone Bella påvirket ham til å skrive igjen. Nå var det for henne han skrev. «Herrens utkårne», en berusende hyllest til lidenskapen, ble skrevet i ekteskapets lykkelige atmosfære, av en sjenert, pensjonert diplomat på 70 år. Men hvilken kraft, og hvilken stil! Leseren rives med, i ekstatisk henrykkelse eller dyp fortvilelse. «Herrens utkårne» er blitt kåret som en av de aller største kjærlighetsromaner som er blitt skrevet, hundre år etter forfatterens fødsel.
- Hvilken smerte, hvilken skjønnhet rommer ikke denne guddommelige roman, mener Danmarks store forfatter Henrik Stangerup.
· · «Herrens utkårne» er en tragedie. Det går med Ariane og Solal som med Romeo og Julie. Men personene i romanen er svært menneskelige, og Cohen er mildt ironisk med historiens offer, Arianes mann Adrien Deume. Han er småborgelig, smålig, middelmådig og forfengelig, men også morsom, og aldri motbydelig. Cohen kjente den slags personer til fingerspissene fra sin lange periode i Folkeforbundet. Cohen tar hele tida med selvopplevde hendelser og skriver i virkeligheten aldri mer enn én bok - boka om sitt eget liv.