`Aftenlandet i våre hjerter`

Av JON-HJALMAR SMITH

Med Adolf Hitler og hans hær for Europa mot bolsjevismen, frimurervesenet og den internasjonale jødedommen: «Ingen steder ble kommunister forfulgt med samme konsekvens som i Tyskland. Ved siden av jødedommen gjaldt bolsjevismen som tyskernes mest utpregede fiendebilde. Enhver som anså aftenlandets og den vesteuropeiske kultur som en hjertesak, måtte i denne situasjonen samarbeide med den eneste makt som kunne stanse utbredelsen av «den røde pest»».
· · Og det var selvfølgelig det nasjonalsosialistiske Tyskland, kan Franz W. Seidler opplyse i det nye krigshistoriske samleverket «Die Kollaboration 1939-1945» (Herbig Verlag. 576 sider. DM 78,-), med en påfallende terminologi.
- En motbydelig bok, konstaterer anmelder Klaus Theweleit i den venstrevridde Tageszeitung i Berlin. Antakelig - men det får vi andre eventuelt ta nærmere standpunkt til når vi får lest den. I mellomtida kan vi registrere at denne Seidler ikke er en tilfeldig høyreekstremist, men en mer eller mindre ansett professor i nyere historie ved det tyske forsvarets universitet i München. Der setter han sitt preg på offiserer i Bundeswehr - og dette er en viktig politisk sak, synes Theweleit.
· · Iallfall for det tyske forsvaret. Sist vi hørte fra Seidler, var i november i fjor da han advarte mot enhver form for rehabilitering av soldater som nektet å lystre ordrer og deserterte fra Wehrmacht og Waffen-SS under andre verdenskrig: En sånn heroisering av desertører kan føre til at tallet på militærnektere øker - og den som setter desertører høyere enn soldater, undergraver verneplikten, skrev han i den høyrevridde Die Welt.
Og her er professor Seidler på linje med regjerende kristeligdemokrater som verner soldatenes ære og holder fast ved Hitler-desertørenes skam. Hans kamp mot bolsjevismen har de kanskje heller ikke noe imot, mens kampen mot frimurervesen og jødedom knapt er i overensstemmelse med aktuell tysk politikk. Og hva med Europa?
· · Seidler sier at et økonomisk samlet Europa var det bevisste og egentlige mål for nazitroppene, opplyser hans kritiske leser Theleweit: I boka hans virker EU ikke bare som den logiske konsekvens av Hitlers overfall, men også som hensikten med dem. Denne boka fra en forsvarshøyskole hyller helt åpenlyst Hitlers Wehrmacht som det nåværende Europas egentlige far.
Og dette er ikke i all enkelhet en «konservativ» historieframstilling, for den gir jo gjerne Konrad Adenauer og Charles de Gaulle æren for Europa. Dette er en åpenlys nyfascistisk historieframstilling, med nazikollaboratørene i de okkuperte landene som avantgarden for dagens politiske Europa - og der forlater vi Theleweit.
· · Men ikke Seidler: Her hjemme kan våre revisjonister stadig fortelle oss hva vi virkelig opplevde under krigen, vet vi fra før - og hva lærer unge tyske offiserer på forsvarets universitet i München av Bundeswehr-professorens samleverk?
For eksempel at vi jublet av spontan begeistring under den såkalte invasjonen: «Tusener av mennesker sto langs veikanten for å se seierherrene da de tyske soldatene marsjerte inn på de større stedene. Det var applaus, hurrarop, blomster og håndhilsninger.»
· · Med aftenlandet og den vesteuropeiske kultur i våre hjerter.