Godt og tjenlig vær?

Av GUDLEIV FORR

For dagens rasjonelle mennesker kan ikke slå seg til ro med forklaringer som trekker inn gudene for vær og vind eller vårt syndige liv, slik Mosebøkene gjør når de skal forklare Sodoma og Gomorras skjebne eller Noas seiltur mot Ararat. Vi vil ha forklaringer som kan gi oss forhåpninger om å gjenvinne kontrollen. Hvis været skyldes CO2-utslipp, kan vi jo slutte å sende klimagassene ut i atmosfæren, og vips, så går den gamle kirkebønnens formulering om «godt og tjenlig vær» i oppfyllelse igjen.
· · Personlig har jeg funnet ut at det beste været inntreffer når Siri Kalvig har varslene på TV 2, akkurat som det var da Kristian Trægde for en liten mannsalder siden varslet sol og lett til laber bris over hele landskapet, dag ut og dag inn. Da ble det verken tørke eller flom og i alle fall ingen orkaner. Og skaren holdt ikke fram til sankthans slik alles vårfornemmelser er i år.
· · Men teorien virker vel for antikvert. For i dag er det bare én gangbar forklaring på de ekstreme værfenomenene: drivhuseffekten. Eller som det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek skrev for ikke lenge siden: «Snøstorm, flom og orkaner: Legg skylda på den globale oppvarmingen.» Det var ikke noe journalistene fant på, de hadde godt grunnlag i ekspertisen.
· · For her har vi virkelig fagfolks støtte. Ja, selveste FN har stilt seg bak et helt panel av fysikere og klimaforskere som med vitenskapelige data bekrefter det vi har hørt så lenge at det nær sagt er blitt konvensjonell visdom: Jo mer gass vi spyr ut i atmosfæren, desto vanskeligere blir det for varmestrålene å komme seg ut gjennom ozonlaget eller hva det nå er. Og jo færre stråler som slipper ut, desto varmere blir det og desto sterkere blir issmeltingen både rundt polene og fra breene: Skip kan atter seile opp til Hønefoss, og i Gudbrandsdalen skal vi begynne å dyrke druer.
· · Men kan dette også forklare at bøndene på Opplandene i mellomtida må hente vannet i melkespann fordi rørene fryser og brønnene blir bunnspekt? Er snøstormene på Europas og Nord-Amerikas sletter og langs Floridas kyster et resultat av den samme globale oppvarmingen? I det hele tatt: Er det ikke en underlig naturens lovgivning som gir oss både kulde og hete, flom og tørke, sol og regn, ja, alle former for vær-ekstremiteter som resultat av samme oppvarming?
· · Da er det jeg fatter nytt mot når jeg leser et intervju i Arbeiderbladet med den kloke og erfarne værmannen Asmund Moene ved Meteorologisk institutt. For han tror ikke på FN-ekspertenes klimateorier. Han tror verden er for komplisert til at den kan forklares med så enkle værteorier at de likner på teologi. Derimot har han sett litt på været gjennom tidene. Og da oppdager han at det var varmt i vikingtida også, men det skyldes neppe at vikingene kjørte rundt i Volvo og spydde ut CO2-gass. Og de kalde periodene i seinmiddelalderen var åpenbart like ubehagelige som årets vinter, uten at noe panel har funnet sammenheng mellom det og menneskeskapte gassutslipp.
· · Det er selvsagt gode holdepunkter for å hevde at forurensende utslipp til atmosfæren på en eller annen måte påvirker vårt fysiske miljø. Det er til og med mulig at det påvirker været. Men når jeg hengir meg til mine historiebøker og ser hva mennesker, dyr og planter er blitt utsatt for av ulike former for vær gjennom millioner av år, mister jeg troen på at det finnes så enkle sammenhenger at vi kan forklare vannmangelen denne våren med drivhuseffekten. Som Holberg sier i «Den vegelsindede»: «...intet er mindre å bygge på enn vind og værlag.» Så derfor: Jeg holder meg fortsatt til Siri Kalvig.