Revolusjon i utakt

Av ARNE O. HOLM

Kanskje bedre å flytte til Bærum, en ekte Høyre-kommune, hvor den maktpolitiske profileringen er breiere enn innvandringsfrykt og flatfyll.
- Jeg har aldri opplevd maken, sier Leif Nybø, og mener Khalid Mahmood (H), som har arrangert egen pressekonferanse for å si nei til sine partifeller.
· · Kanskje har ikke Nybø det. I så fall bør han venne seg til tanken. I Fremskrittspartiet, hos Nybøs regjeringskamerater, er det nesten historisk tradisjon for at utbrytere arrangerer pressekonferanser før de toger ut av partiet de trodde på. Samme Nybø kunne kanskje heller ikke vente annet enn at representanter for innvandrerorganisasjonene nekter å støtte et styringssystem som skal prissette deres landsmenn.
· · I den parlamentariske situasjonen som hersker i den politisk ruinerte hovedstaden må Nybø og resten av Høyre forberede seg på det meste. Hittil er de blitt æreskjelt for innvandringssamarbeidet med Fremskrittspartiet, på tross av at de fleste sentrale punkter i byrådserklæringen som omhandler innvandrere, er solid Høyre-politikk slik partiet for ett år siden håndterte saken på Stortinget.
· · De virkelige styringsproblemene i Oslo kommer ikke før Kristelig Folkeparti og Venstre oppdager de 73 sidene i byrådsnotatet som ikke skjeller ut mørkhudede. Barbert for gjentakelsene er ikke dokumentet så omfattende som sidetallet indikerer, men det er mer enn nok mat - for ikke å si drikke - til at Valgerd Svarstad Haugland må ty til Paracet dersom hennes partifeller i Oslo bidrar til byrådsskifte. Utad har det sett ut som om Høyre tar makt i Oslo av hensyn til hvite Oslo-borgere som ikke liker utlendinger.
Det er feil.
· · Byrådsnotatet viser at de tar makt for å åpne ølkranene, for å stenge ungdomsklubbene, for å la politi og skole overta oppdragerrollen, for å reindyrke eliteskolen, for å intensivere jakten på taggere og for å legalisere brudd på statlige lover og regler, for å nevne noen av nyvinningene.
· · De tar makt for å vise fram et Høyre-ansikt ganske så annerledes enn det som ble presentert like etter kommunevalget.
I maktbildet slik det er presentert i byrådsnotatet fylles det også på med politisk svada for å mykne inntrykket av et Oslo sentrum som skal strømme over av biler og skjenkebevillinger. I denne delen av notatet finner vi de svulstige honnørordene om kristendom og reine gater, om snørydding og søppelfjerning, om snille politikere og dannede borgere, om rekreasjonsmuligheter mellom eksosrørene, om nattero mellom dundrende diskohøyttalere.
· · Når problemene oppstår, er det fordi parlamentarismen i Oslo er fersk, og fordi de Høyre-politikerne som bestemte seg for å jage makten, har gjort opp regnskap uten vert. Klarer Høyre å etablere en maktbase i Oslo, står borgerne langt på vei overfor en politisk revolusjon. Klarer de det ikke, så er det fordi revolusjonens Høyre-kadrer ikke kan gå i takt, en forutsetning for å gjennomføre en politikk som uansett ikke har noe flertall i Oslo.
· · I går måtte den sentrale ledelsen i Kristelig Folkeparti gripe inn. Partiets bystyrerepresentanter sto i fare for å sikre et politisk flertall for en politikk fjernt fra KrFs egne målsettinger. Ledelsen i Venstre trenger neppe å gripe inn for at deres bystyrerepresentanter skal vende ryggen til Leif Nybø og Svenn Kristiansen.
· · Dersom Mahmood velger å bryte med Høyre, kan antakelig Rune Gerhardsen fortsette å regjere i Oslo. Parlamentarismen i Oslo er en fersk oppfinnelse. Foreløpig er den brukt til bare ett formål: Å sette politikken i vanry.