Miljøstjernen Nikitin

Av MORTEN STRAND

Aleksandr Nikitin er blitt selve prøvekluten på åpenhet om miljøkatastrofene i Russland etter Sovjetunionens fall. Han er adoptert av Amnesty International som den første samvittighetsfange i Russland etter kommunismens død. Hans sak er brettet ut i verdens største og viktigste TV-stasjoner og aviser. I Frankrike arbeider en aktiv støttegruppe for hans sak. Inntil Nikitins forbrytelse er klart dokumentert av det russiske sikkerhetspolitiet, er han Russlands nye Sakharov. En mann som har fulgt sin overbevisning og dokumentert flere av Russlands tikkende miljøbomber, men som tråkket noen generaler på tærne, og nå sitter og råtner i et fengsel. Det er av historier spunnet på slikt stoff helter skapes.
· · Fredagens og lørdagens G-7 møte, mellom stats- og regjeringssjefer i verdens sju rikeste land, ble planlagt før Aleksandr Nikitin ble arrestert i begynnelsen av februar i år. Boris Jeltsin ba selv om å få arrangere et G-7 møte om atomsikkerhet. Utgangspunktet var å markere at det i vår er ti år siden Tsjernobyl-katastrofen. Og at ekstra oppmerksomhet rundt et slikt jubileum nok ville føre til noen ekstra klingende dollar i kassen for å sikre og utbedre andre elendige kjernekraftverk.
· · Nå blir det i stedet ganske mye negativ oppmerksomhet rundt Aleksandr Nikitin. Miljøorganisasjonen Bellona offentliggjør i morgen innholdet i den rapporten som Nikitin jobbet med da han ble arrestert. Ifølge Nikitins forsvarer Jurij Schmidt er anklagene mot Nikitin utelukkende basert på dette dokumentet. Det russiske sikkerhetspolitiet FSB har selv sagt at seks av de åtte kapitlene i rapporten inneholder statshemmeligheter. Mens Bellona på sin side hevder at alle opplysningene i rapporten er hentet fra åpne kilder. Det Bellona har gjort er - ifølge dem selv - å sette sammen all tilgjenglig informasjon for at russiske og vestlige forskere skal ha et best mulig grunnlag for å gjøre noe med de enorme problemene.
· · Og ingen - aller minst vi i Norge - skal være i tvil om at noe må gjøres. 18 prosent av verdens atomreaktorer tilhører ifølge Bellona den russiske nordflåten. Nordvest-Russland står fram som galskapens rike etter en helt ukritisk opprustningspolitikk i sovjettida - da atomene var menneskets beste venn, og ubåtflåten på Kola-havlvøya juvelen i kronen i det sovjetiske våpenarsenalet.
· · Nå vet vi at kjernefysisk materiale ligger helt uforsvarlig lagret, og at sovjetiske generaler har skrytt av at de har sprøytet radioaktivt vann rett tilbake til naturen. Takket være Bellona vet vi at opphogde ubåter ligger med sprettet buk - skåret i biter med skjærebrenner - fordi avtaler om våpenbegrensning etter Sovjetunionens kollaps gjør at de er destruert. Men ubåtens kjernefysiske reaktor ligger rett ved den åpne buken fordi ingen har tenkt på hva man skal gjøre med alt det kjernefysiske avfallet i nedrustningens kjølvann. Før kunne man ønske seg å smi våpnene om til plogjern. Men atomalderens historiske problem er at man ikke kan pløye atomene tilbake til jorda.
· · Bellona hevder at det bare er miljøfarene den tidligere marineoffiseren Aleksandr Nikitins arbeid dreier seg om. Hvis Nikitin dømmes i en rettssak som ikke er tilstrekkelig åpen, eller uten at det er hevet over tvil at han har avslørt militære hemmeligheter, så er det viktige arbeidet for atomsikkerhet i Russland satt tilbake til vårt århundres politiske steinalder - til den kalde krigens tid. Derfor er Nikitin og Bellona på dagsorden når verdens mektigste menn møtes.