Politisk karakter

Av HALVOR ELVIK

- Jefferson? Vel, nei, ikke han. Men Ulysses Grant? Han var ... (talende håndbevegelse som illustrerer ugreie ting under teppet) ... Ikke sant, Henry?
Men «Henry» tror ikke et søk etter historisk skandalestoff kan redde presidenten fra riksrett. Den beleirede og etter hvert påseilte «Nixon» trøster seg i stedet med å mimre gjennom møtene med Mao og Bresjnev («Kissinger» framstiller begge etter tur). Det er også et stort øyeblikk i teatersuksessen «Nixon's Nixon» når «Richard Nixon» framstiller arvefienden John F. Kennedy som pave, listende på vei til sakristiet til en hemmelig hyrdestund med Marilyn Monroe. I halvannen time blir politikkens og politikernes karakter gjennomlyst med en ironi som ikke lar noen gå fri.
· · Et høyst passende preludium til årets presidentvalgkamp, der Bob Dole er godt i gang med å gjøre kandidatenes karakter til hovedtema i valgkampen.
Fordi Dole i velgernes bevissthet ikke står for noen klare politiske ideer som vanligvis er en forutsetning i en vellykket valgkamp, trenger han et annet fokus. Og Bill Clinton er en kandidat som innbyr til en «karakter»-valgkamp. Han er beleiret av et søksmål fra Paula Corbin Jones (som hevder at han blottet seg for henne og ville ha munnsex i Little Rock), flere pågående granskinger i Kongressen, pluss av en spesialetterforsker som allerede har framstilt førstedame Hillary for en grand jury, og av en rettssak mot vennene i Arkansas der presidenten skal vitne på video.
· · Som hovedperson i to ferske bøker topper presidenten for tida bestselgerlistene i New York Times både for fantasi og fakta. I romanen «Primary Colors» er han lett forkledd som den tvilsomme presidentkandidaten. I dokumentarboka «Blood Sport» er han part i tvilsomme pengetransaksjoner rundt eiendomshandelen Whitewater.
Bob Doles tilhengere slår fornøyd fast at ingen kan klare å skrive slike bøker om deres kandidat. Doles medarbeidere og fru Elizabeth signaliserer av all kraft at det er akkurat her slaget skal stå. Den glatte, frynsete, holdningsløse pratmakeren Clinton mot den beskjedne og tause, men bunnsolide, ordholdne og hederlige Bob Dole med medaljer og store personlige ofre fra kampen for Amerika og dets idealer. «Bob Dole viste sitt mot før Clinton visste hvordan ordet staves. Jeg tviler på om han vet det ennå.»
· · Men grovhetene overlater hr. og fru Dole til andre. Slik som da ekteparet besøkte historiske Salisbury i North Carolina forleden etter ti dagers ferie i Bal Harbour i Florida. Elizabeth Dole vokste opp i Salisbury, og besøket var en varm hjemkomst. Fru Dole berømmet sin manns troverdighet og integritet uten å nevne Clinton ved navn. Det gjorde til gjengjeld den innledende taler, senator Lauch Faircloth, da han varmet opp forsamlingen med formuleringer av typen: «Det Bob Dole sier kan du sette i banken. Det du får høre av Bill Clinton kan sende deg i retten.»
· · Men foreløpig virker ikke Dole-strategien. Presidenten er på stigende kurs i meningsmålingene mens Dole synker litt. Den innebygde risikoen i Doles strategi er at en hamring på «karakterspørsmålet» vil understreke generasjonsforskjellen mellom de to kandidatene. Selv en frynsete Clinton kan framstå som mer vital og attraktiv enn den eldste som noen gang har søkt presidentembetet. Feriebildene fra Florida viste pensjonisten Bob Dole fram for nasjonen.
· · Den moderne presidenten er ikke bare landets mektigste, men også nasjonens superkjendis med større personlig slingringsmonn enn menigmann. I den rollen er Clinton overlegen.