Boris Jeltsin har gjennomført nok en vellykket etappe i sin valgkamp. Helgas G7-møte i Moskva dreide seg framfor alt om Boris Jeltsin. Åtte uker før presidentvalget var det nettopp det som var meningen.

Hjemme hos Boris

MOSKVA (Dagbladet): «Jeltsin har forklart Clinton at det er han som skal lede dette toppmøtet, og at Clinton bør holde hodet lavt.» Så usminket ble det viktigste politiske poenget ved helgas toppmøte formulert av en diplomat før det begynte lørdag. Og for å understreke at dette poenget aldri ble misforstått, forklarte en ambassadør fra et av G7-landene: Jeltsin inviterte G7-lederne til Moskva, og vi aksepterte. Det betyr at vi har akseptert og forstått Jeltsins motiver.»

Av MORTEN STRAND

At toppmøtet var nesten kjemisk renset for substans, passet den russiske presidenten utmerket. Det var bildet av Boris som statsmann blant statsmenn det var viktig å bringe hjem. Gennadij Sjuganov, Vladimir Sjirinovskij og Gregorij Javlinskij blir småfolk i sammenlikning. En smilende Jeltsin hadde tett og vennlig regi under hele toppmøtet. Han framsto som en likeverdig partner med Bill Clinton, og for øvrig den fremste blant likemenn blant verdens fremste stats- og regjeringssjefer. Ikke rart han i to hele dager til ende strålte som ei sol.
· · Likevel har det hvilt en usikkerhet over dette toppmøtet. Fengslingen av Aleksandr Nikitin er et tema som har fått de vestlige lederne til å uttrykke stor bekymring. Hvis det er slik at han ikke har gjort noe annet enn å arbeide med Bellona-rapporten om den russiske nordflåten, så stiller Jeltsin svakt i det fundamentale spørsmålet om hvilke regler som nå gjelder i Russland. Er det et sovjetisk lovverk som hindrer innsyn i det sumpige grenselandet mellom økologiske katastrofer og militære hemmeligheter? Eller er det et lovverk som tar hensyn til den økologiske unntakstilstanden som i virkeligheten hersker i store deler av Russland, slik enkelte lover vedtatt de siste årene slår fast?
· · Spørsmålet dreier seg selvsagt om åpenhet. Men det dreier seg også om noe mer. Det dreier seg om hva man kan gjøre med miljøkatastrofene etter en fullstendig hodeløs opprustning under den kalde krigen. Ifølge Bellonas tall - som vurderes som de mest pålitelige av blant annet EU - stammer mer enn 90 prosent av det kjernefysiske søplet i Russland fra militære kilder, det vil si fra dem som nå ser ut til å ville hindre innsyn i katastrofen. Penger fra Vesten er en forutsetning for å rydde opp etter den kjernefysiske festen med hodeløs opprustning gjennom flere tiår. Men selv om det er i Vestens interesse å rydde opp; hvor mye vil man betale hvis man nektes innsyn i problemets omfang?
· · Men ikke bare det. Selv om det russiske samfunnet sakte ser ut til å normaliseres, så blåser det kalde vinder fra flere kanter. Problemene NATOs utvidelse har skapt, er en slik vind. Og nesten som i gamle dager opplever vestlige journalister lengre køer både for å få visum og arbeidstillatelse. Også deler av embetsverket har gjenfunnet sin gamle autoritet - og arroganse - og er langt fra så tilgjengelige som for noen år siden.
· Som alt annet handler selvsagt også dette om valget i juni. Fastboende i Moskva er ikke i tvil om at usikkerhet om valgutfallet er hovedgrunnen til de kaldere vinder og tegn til tilstramming som man kan se. Folk vil posisjonere seg, slik at de også kan være spiselige for en kommunistisk administrasjon etter annen valgomgang, 30. juni.
· Sånn kjemper Russland seg inn i den vanskelige annenrunden - slik det alltid er med det andre demokratiske valget i en demokratiseringsprosess. Men i Jeltsins valgkamp har det meste gått som det skulle. Han har fått det aller meste av pressen under sin kontroll. Han betaler ut pensjoner og lønninger til folk som ikke har fått slikt på mange måneder - også det som en del av valgkampen. Og han er - bokstavelig talt - verdensmester på hjemmebane. Slikt bør gi gode prognoser for gjenvalg.


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet