Arafats mesterstykke

ARVID BRYNE

Det har vært åpenbart for alle at PLO generelt og Arafat spesielt har vært den svake part. Gjentatte ganger er dette illustrert når palestinerne har vært nødt til å sluke kameler og akseptere forhold som aldri ville blitt godtatt hvis partene hadde vært noenlunde jevnbyrdige.
· · Israels ufravikelige krav om å få fjernet de avsnitt i PLO-charteret som krever Israels utslettelse som stat, har ligget som en mine under hele prosessen. Dette charteret stammer fra 1964 og kan nærmest sammenliknes med en grunnlov. Israels frist for revisjon av charteret var satt til 7. mai, og mange har vært i tvil om Arafat ville lykkes i å oppnå det nødvendige to tredjedels flertall for endringene.
· · Denne skepsis er ikke blitt mindre de siste 14 dagene. Israels hensynsløse militæraksjoner i Libanon har fått selv de mest Israel-vennlige araberland til å koke over av harme og indignasjon. Stemningen blant palestinerne har ikke vært mindre opphetet.
· · Heller ikke Arafat var overbevist om at han kunne få den nødvendige oppslutning, selv om han satte hele sin prestisje bak det som har vært en ganske unik påvirkningsprosess. Som en gardering utvidet han derfor det palestinske nasjonalrådet med de 88 delegatene fra den palestinske selvstyreforsamlingen, som ble valgt ved de første demokratiske valgene i de palestinske områdene 20. januar i år. Den overveiende majoritet av disse var Arafats folk.
· · Avstemningen onsdag kveld viser at han ville greid seg godt uten. Hele 504 stemte for å endre charteret slik Arafat ønsket, bare 54 stemte imot mens 14 avsto. Det er en ganske nyttig øvelse å se på et par stemmegivninger: Abul Abbas, geriljalederen som sto bak kapringen av cruiseskipet «Achille Lauro» i 1985, stemte med flertallet.
· · - Jeg stemte som jeg gjorde for å gi freden en sjanse. La dette være et signal til krigere over hele verden og Israels befolkning om at vi kan ta et skritt fram mot fred, sa Abbas. Men den mest kjente palestinske politikeren etter Arafat stemte mot:
· · - Timingen er gal, sa Hanan Ashrawi som ble kjent over hele verden som palestinsk talskvinne under fredsforhandlingene i Madrid og Washington. - Man kan ikke vente at palestinere skal gjøre innrømmelser overfor Israel på et tidspunkt hvor Peres opprettholder en to måneder lang blokade av Vestbredden og Gaza og på den måten hindrer to millioner palestinere fra å tjene sitt levebrød i Israel, la hun til.
· · Kanskje Hanan Ashrawi tar feil. Kanskje timingen er noe tilnærmet genial. For nå er det den sterke motspilleren som er hardt ute å kjøre. Shimon Peres og hans arbeiderparti har bare fått minimal politisk gevinst ut av sitt felttog i Libanon og trenger sårt den ryggdekning PLOs endrede charter gir overfor skeptiske velgere.
· · Samtidig kan palestinerne regne med gjenytelser. Den første kom allerede i går ettermiddag, da det ble kjent at det israelske arbeiderpartiet vedtok å droppe motstanden mot at det opprettes en uavhengig palestinsk stat. Samtidig ble det kjent at Israel vil gjenoppta tilbaketrekkingen fra de okkuperte områdene på Vestbredden. Først ute vil være Hebron, hvor en norskledet observasjonsstyrke skal overvåke tilbaketrekkingen.
· · I alle fall har utfallet av avstemningene i palestinernes nasjonalråd, sammen med den generelle politiske utviklingen, gjort hovedpersonene i fredsprosessen mer jevnbyrdige. Og det trenger ikke skade freden.
· · Så får det heller være at Kåre Kristiansen og hans gelikere har mistet grunnlaget for sin absolutte motstand mot PLO.