`Sjel til salgs`

Monitor: MARKUS MARKUSSON

Den som rusler i Klara i dag får ingen fornemmelse av at dette var Stockholms gamle tidningskvarter. En enslig gammel dame går med sin lille hund over plenen foran Klara kyrka og ingen stanser foran statuen av Lars Johan Hierta.
** De store avisene er flyttet ut for lenge siden. Dagens Nyheter, Expressen og Svenska Dagbladet ligger ute på Marieberg, og Aftonbladet holder til i det heslig moderne Globen på Søder.
Klara er bare glemt historie og kvasimoderne bygårder med underjordiske garasjer og kafeteriaer der pressebuler som «Tennstopet» holdt til. Pressemiljøet er livlig skildret i mange bøker, blant annet i «Karamellkoket», den viltert parodiske boka om løssalgsjournalisme av Anders Ehnmark. Han sørger i dag over storkapitalens inntog i gamle Aftonbladet.
** Hierta var også en munter parodiskribent og det som gjorde det nødvendig for ham å bli journalist, var et grovt tilfelle av politivold i Stockholm. Slik smelter tidene sammen. Hierta grunnla avisen Aftonbladet i 1830. Det var en liberal avis som seinere har skiftet eiere og profil mange ganger. Under den andre verdenskrigen var den for eksempel svært nazi-infisert. Den var også en tid eiet av finansmannen Torsten Kreuger. I 1956 ble avisa kjøpt av svensk LO og ble sosialdemokratisk. Avisa har hatt flere store redaktører etter Hierta: Karl Vennberg og Allan Fagerstrøm skiller seg ut.
** I dag er Thorbjørn Larsson den store komet blant svenske avismakere. Han har arbeidet i Aftonbladet i mange år, og sitter nå som ansvarlig utgiver og stedfortredende administrerende direktør, og har fått fart i svensk løssalgspresses nummer to-avis. Han truer Skandinavias største avis Expressen, og dermed Bonnier-konsernet Marieberg, og skinner som en sol denne uka fordi handelen med Schibsted endelig gikk i orden.
** Avgjørelsen om salg ble tatt av LO allerede i 1991 og har vært sterkt kritisert av fagbevegelsen, presseidealister og nåværende statsminister. Mange kjøpere har vært diskutert, men salget kom ikke i orden før Schibsted startet sine utenlandske oppkjøp. Det første store objektet man fikk øye på var en sosialdemokratisk avis i framgang. At den var i konkurranse med et av Skandinavias største mediekonsern, Marieberg, gjorde kjøpet enda mer fristende for Schibsted, for det er nettopp en slik posisjon man der tar sikte på.
** Sånn sett var det et vellykket frieri og ekteskap. Svensk LO beholder 50,1 prosent av selskapet i form av preferanseaksjer, som gir fast utbytte og rett til å ansette politisk redaktør med dertil hørende dobbeltside for politikk og kultur. Schibsted kjøper 49,9 prosent av aksjene og får retten til å drive resten av avisa på egen risiko, og vinner dermed myndigheten over fenomenet Larsson, hans evner til å øke opplaget og dermed sjansen til fortjeneste. Dermed skinner også Tinius Nagell-Erichsen som en sol. Larsson er antakelig en redaktør etter hans hjerte, mer enn en Hierta.
** Larsson er Sveriges mest ettertraktede avisleder i dag. Han er glad for at avisa nå styres av et medieselskap med mye erfaring, kompetanse og kapital. Aftonbladet trenger trygghet og krefter for å komme videre og alle er fornøyde.
Også den politiske redaktøren Rolf Alsing:
- LO og Schibsted sikrer mangfoldet i opinionsdannelsen og sørger for at den offentlige samtalen også i Stockholm er en samtale og ikke en lang og trettende borgerlig monolog.
Tenk det, Tinius!
** Eierskiftet og de tradisjonelle politiske og ideologiske motsetningene mellom det borgerlige Schibsted og det sosialdemokratiske Aftonbladet blir like lite lagt merke til som statuen av Lars Johan Hierta. Noen snakker om at Tinius sluker politiske kameler, både når han slår seg sammen med det norske sosialdemokratiet sterkt utvannet i A-pressen, og når han satser på Larsson i Aftonbladet.
Og det er et faktum at medie-eierskap i dag er ideologisk likegyldig, bare det er profesjonelt. Svenskene slår med rette fast at Schibsted har et godt rykte som eier, og det kan være riktig så lenge pengene strømmer inn. Hva som vil skje hvis det skulle gå nedover med Aftonbladet, vet man jo ikke, men det er to muligheter: salg, eller profilendring som betingelse for mer kapital.
** Anders Ehnmark skriver i Expressen i dag i samme ånd som i «Karamellkoket», og spør hvorfor alle er så glade for salget av Aftonbladet. Han føler det som et nederlag for oss alle. Redaktørene i Expressen og Dagens Nyheter minner om at det fremdeles er noe som heter sjel igjen i avisene. Den gir seg ikke bare til kjenne på to redaksjonelle sider. Avisas journalistiske sjel gjennomsyrer alle sider i avisa, på alle stoffområder. Det vet nok Thorbjørn Larsson, selv om han sier det motsatte. Det vet nok også Tinius Nagell-Erichsen, men han velger vel å se gjennom fingrene med det.
Inntil videre.