`Ikke utpreget elskverdig`

Av THOR ELLINGSEN

Som fraflyttet, for ikke å si frafallen, finnmarking registrerer jeg med bekymring det som igjen kalles fiskerikrisen i Finnmark. For mye fisk (!). For lave priser. Svak foredlingsindustri. Manglende omstillingsevne.
Ikke uventet ledsaget av skadefro og krønsk (= overlegen, kjepphøy, sjølgod) tale om statsstøttet udugelighet og latskap. Ofte framført med vestnorske tonefall.
Kjente toner for mang en finnmarking, det der. Kolonisynet på landsdelen består. Spør også samene. Etablering av holdbar industri på et landområde større enn Danmark, med et folketall om lag midtveis mellom Kristiansand og Stavanger, har faktisk vist seg vanskelig. Tenk det. Finnmark er i hovedsak en råstoffleverandør - koloniens synligste kjennetegn i den moderne verden.
· · Se på hva ikke minst sunnmøringene får til i fiskerisektoren, heter det. Se på romsdalingen Kjell Inge Røkkes smil. Vi ser også: Møre og Romsdal har 240 000 innbyggere fordelt på drøye 15 000 kvadratkilometer. Finnmark er over tre ganger så stort, men har under tredjedelen av Møre og Romsdals folketall. Er det en sammenheng her? En dåre kan spørre.
· · Joda, det handler også om mentalitetsforskjeller. Bunner mangelen på blomstrende fiskeindustri i at finnmarkingen ikke er så sugen på å tilbringe mange uker hjemmefra om bord i en fabrikktråler? Jeg tror vi iallfall er ved en brukbar delsannhet her.
· · Sunnmørstrønderen Agnar Mykle har et berømmelig kapittel i romanen «Rubicon» han kaller «Sagaen om draugene», hvor han siterer et trøndersk, ikke utpreget elskverdig munnhell: «Du kain spiker en suinnmøring på flate fjøsvæggen - jaggu leve'n og bli feit!» Overflatisk lest et nidportrett av sunnmøringene. I realiteten er kapitlet en frafallen sønns tennerskjærende hyllest til en landsdel og dens folk.
Mykle var både poet og sosialøkonom: Når en sunnmøring kommer hjem fra fiske, skriver han, har han tjent 400 kroner. Sunnmøringen setter 400 kroner i banken. Når en nordlending (hvori opptatt finnmarking) kommer hjem, har han tjent 200 kroner. For de 20 kjøper han silkesjal til kjæresten, for de 180 kjøper han wienerbrød! For hans hemmelige valgspråk er: «Man må da ha det litt godt her i livet ...»
Beskjedenhet forbyr meg å nevne hva Mykle ellers mener om folkeferdet nord for Namdalen.
· · For egen lille regning bare dette: Finnmarkingens blikk var aldri fiksert til kronens ynglekraft. Han og hun vil bare ha så de klarer seg. Akkurat nå har de ikke det.