Det var José Maria Aznars Partido Popular (PP) som vant parlamentsvalget 3. mars. Men det er delstater som Catalonia, Baskerland og Kanariøyene som sitter igjen med de største gevinstene.

`Dyr taburett`

Det tok Aznar ni lange uker å kjøpslå om de 19 stemmene han manglet for å danne regjering. I denne perioden har forhandlingspartnerne latt den tidligere skatteinspektøren, som nå leder Spanias første sentrum-høyreregjering etter Franco-perioden, steke i sitt eget fett. Statsministertaburetten er kjøpt med så store konsesjoner til regionalt selvstyre at mange frykter for den spanske nasjonalstaten.

Av ARVID BRYNE
General Francisco Franco, Spanias fascistiske diktator fra 1939 til 1973, roterer sikkert i sin grav når han hører at dagens regjeringssjef gir avkall på verneplikten og overlater til regionene retten til å kreve inn og for en stor del også bruken av skattemidlene. Regionene får også styring med ordensmakt, transport og utdannelse.
· · Den sosialdemokratiske forgjengeren, Felipe Gonzales, var fra 1993 også tvunget til å regjere i samråd med de katalanske nasjonalistene. Den hardeste kritikeren av dette samarbeidet var nettopp Aznar, som hevdet at Gonzales ofret det nasjonale arvesølvet da han tillot økt regionalt selvstyre. Nå har den 43 år gamle konservative statsministeren sluppet alle nasjonale hemninger, slukt de kameler som var å sluke og gitt regionene langt mer enn de noensinne fikk under det forrige regimet.
· · Tida er på mange måter skrudd tilbake til pre-Franco-perioden. Catalonia ble innvilget selvstyre av den spanske republikk i 1932, og hadde egne lover og eget parlament. Som følge av opprør bortfalt denne ordningen i 1934, men ble gjeninnført etter venstrepartienes valgseier i 1936. De katalanske styrkene kjempet på republikkens side, og ble knust da nasjonalistene og Franco seiret i 1939. I 1979 ble selvstyreordningen delvis gjeninnført.
· · Avtalen med de baskiske nasjonalistene går på et enkelt område lenger enn noe katalanerne har oppnådd. I den avtalen lederen for det baskiske nasjonalistpartiet (PNV), Xabier Arzallus, har inngått med Aznar, forplikter Madrid seg til å erstatte de verdiene partiet mistet under borgerkrigen 1936-39. Denne «historiske gjelden» er anslått til 210 millioner kroner. Det er et enormt beløp. Symbolverdien er om mulig enda større.
· · Arzallus er tidligere jesuittprest. Det forklarer kanskje hvordan han i valgkampen kunne framstille PP-seier som den verste skjebnen som kunne vederfares baskerne, for nå å undertegne en samarbeidsavtale med PP og Aznar, som lover parlamentarisk støtte i hele valgperioden. Til gjengjeld har Aznar lovet å støtte baskerne i deres viktigste næringspolitiske sak: Økt tilgang til fiskeressurser. Slik kan vi snart komme til å merke det nye spanske regimet også langs våre strender.
· · Det viktigste baskiske problemet - hvordan bekjempe ETAs terror - er det imidlertid ingen som har noen oppskrift på. Men det vil bety en opptrapping av kampen mot det onde at det viktigste partiet regionalt har lovet å samarbeide med det viktigste partiet nasjonalt. Hvis de to partene har rett i at deres samarbeid vil gi økt økonomisk vekst i regionen, er det et viktig skritt for å bekjempe terrorens grunnlag.
· · I sin tiltredelsestale lovet Aznar en hestekur for å tilfredsstille vilkårene for en felles europeisk myntenhet. Det skal blant annet oppnås ved at de offentlige utgiftene skal fryses i de to kommende åra. Det skal bli lettere for bedrifter å kvitte seg med uønsket arbeidskraft, sa den nye statsministeren, samtidig som han lovet bedret dialog med fagforeningene, økt privatisering og intensivert kamp mot korrupsjon og skatteunndragelse.
· · En noe forundret Felipe Gonzales, nå i ny rolle som leder for opposisjonen, hørte sammen med alle andre i nasjonalforsamlingen på de vakre løftene og lovet samtidig å støtte alle gode forsetter.
· · Men både han og alle andre er spente på hvor alle pengene som nå skal pumpes inn i regionene, skal tas fra, samtidig som nasjonens økonomi skal gjennom en helsebringende hestekur.