`Pestens farger`

DRAMMEN (Dagbladet): Kåre Øijord kan nå feire 75 år som for lengst etablert - men lenge omstridt - maler, i all offentlighet i Drammens Kunstforening. Men jubilantens vei mot kunsten begynte i det skjulte i konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Av HARALD FLOR
Da gjaldt det å overleve gjennom motstandens estetikk i seine nattetimer, da de andre i brakka søkte tilflukt i søvnen. Midlene var skaffet gjennom ulovlig «orging», og å skildre KZ-leirens virkelighet var strengt forbudt. Det ble utlagt som «monstruøs propaganda», og Øijord laget første utstilling av sin «entartete kunst» som en kort seanse for kameratene på brakkebordet. En av dem var Dagbladets avdøde kulturredaktør Simen Skjønsberg, som seinere hadde Øijords «Vedkommando, Buchenwald» på sitt kontor.
· · Dette motivet laget Øijord som maleri etter hjemkomsten, men det var raderingen som gjorde ham til debutant på Høstutstillingen i 1946. 50 år etter henger maleriet med fangeflokken og fattig koloritt på en solfylt frigjøringsdag i Drammen. Magre, muselmannaktige skikkelser under samme skrekkens kommando, men med individuelt innskrevet angst i de mørke blikkene. Bøyde som Brueghels bønder under nazi-pesten, og med ei bør nakne, vridde greiner som minner om menneskelemmer stivnet i dødssmerte.
· · Seinere fant Øijord andre billedmessige former og en annen fargeskala å formidle sin egen angst og avsky for kollektive overgrep. En vei gikk via Picassos vitale nybrottsarbeid i spanjolens visuelle vrede over fascisten Franco, som en rad unge europeiske kunstnere også så et etisk eksempel hos. I motsetning til de fleste andre - og i likhet med den italienske partisanen Renato Guttuso - hadde Øijord følt på kroppen noe av det som ble omformet til maleriske metaforer i «Guernica»s splintrete rom, og som helt ut i 70-åra ga støtte for hans egne infernosyner.
· · Da han debuterte i 1953 var det også med smerteridde bilder av overgrep mot den andre. I «Vietnam 1952» slo sinnet over blodig fransk kolonikrig ut på et lite lerret i Kunstnerforbundet. Frankrikes «krig mot kommunismen» ble godtatt av den politiske maktelite her til lands, og de samme herrer aksepterte med glede at USA overtok som krigsherre i Sørøst-Asia. Dette fikk Øijord til å øke formatet i et nytt Vietnam-maleri i 1965, men han slapp øksa som kløyvde Slettemarks bilde samme år. Kåre Øijord ga vietnameserne de vårens varme farger som nå kommer for dagen, mens millioner døde fortsatt fornedres som «den brun-røde pesten» i gufset fra kaldkrigeren Haakon Lie.