`Poul Borum 1934-96`

Poul Borum ble bare vel 61 år, men da den danske poeten, oversetteren, litteratur- og musikkritikeren, tidsskriftredaktøren og forfatterskolelederen døde sist fredag, hadde han rukket å begeistre, forarge og påvirke sin samtid sterkere enn de aller fleste.

Av TERJE MOSNES
Så blir da også tomrommet etter denne gudfarskikkelsen deretter, først og fremst i Danmark, men også i nabolandene, der «Borum» gjennom et kvart århundre ble en ofte benyttet referanse i litterære kretser.
· · Hos oss forbindes Poul Borum stadig sterkest med sin «massakre» av norsk lyrikk. Den fant sted i tidsskriftet Basar 4/79, der Ekstra Bladets fryktede kritiker på oppdrag fra Basar-redaktørene Kjartan Fløgstad, Kjell Heggelund og Georg Johannesen vurderte 150 norske diktsamlinger, 146 av dem utgitt i 1977/78. Borums konklusjon var sviende: 105 av samlingene var «uakseptable» og burde aldri vært utgitt, blant de 45 «akseptable» fantes tre fremragende og fem usedvanlig gode. «Egentlig et pent resultat på 2 1/2 år,» bemerket Borum, som i de påfølgende årene ble omtalt som alt fra «øksemorder» til «lyrikkslakter» i norske medier. At han siden har uttalt seg meget rosende om enkelte norske utgivelser, er unektelig kommet i skyggen av Basar-jobben.
· · Som sønn av en tjenestepike fra provinsen og en ukjent far vokste Poul Borum opp som adoptivsønn hos en gullsmedfamilie i Horsens. Fra 1959 til 1976 var han gift med dikteren Inger Christensen, og paret har en sønn på 22 år. I flere år studerte han litteraturhistorie i Århus, men avsluttet med nervesammenbrudd istedenfor magistergrad. Stresspsykosen førte til et institusjonsopphold i 1961, og diktene han da skrev «til ingen» resulterte i debutsamlingen «Livslinier» i 1962. Da han utga «Digte til musik» kort tid før sin død, var det bok nummer 36.
· · Også i Danmark ble Poul Borums krasse kritikker gjennom 27 år høylytt diskutert, men hans rolle som kritiker var bare en av flere. I en periode anmeldte han også rock; gjennom et utall oversettelser gjorde han modernister fra Walt Whitman og framover tilgjengelige på dansk; som initiativtaker til og leder for sin egen forfatterskole underviste han flere timer hver dag, og han redigerte lyrikkdebutantantologien «Hvedekorn» gjennom 30 år. Etter eget utsagn leste han i gjennomsnitt to bøker hver eneste dag siden han fylte ti år, og på toppen av det hele var han en synlig offentlig figur med fast frokostbord på Københavns Krasnapolsky. Men mest av alt satt han i sitt «boktårn» ved Christianshavn og arbeidet, arbeidet, arbeidet.