Hvordan få slutt på en streik når det er så uklart hva streikegrunnlaget er? Sa verkstedarbeiderne nei på grunn av pensjonsalder eller penger? Eller er forklaringen rett og slett oppdemt forbannelse?
Svaret er penger
Det er som kjent mye lettere å starte en streik enn å få slutt på den. Og ekstra vanskelig er det å få slutt på en streik når ingen med sikkerhet vet hvorfor det streikes. Enda verre er det når de fagorganiserte har stemt ned et forslag deres egne ledere har anbefalt på det varmeste.
Av ARNE FINBORUD
Men det er nettopp det som er situasjonen i verkstedkonflikten, som brøt løs i går. Det tariffoppgjøret som så ut til å gå så smertefritt, ble plutselig snudd på hodet da medlemmene av Fellesforbundet med klart flertall og stor deltakelse stemte ned forslaget fra sin egen ledelse. Det kan utløse en kjedereaksjon. En rekke oppgjør er ute til avstemning, og ennå gjenstår mange meklinger. Fellesforbundets avtale skulle danne mønster for andre forbund med lokale avtaler. Når den er forkastet, vil det gi smitteeffekt. Det kan bli kaotiske tilstander ut over våren i privat sektor.
· · Avstemningen i Fellesforbundet er et sviende nederlag for ledelsen både i forbundet og LO sentralt. Men resultatet burde ikke komme overraskende. Fellesforbundets medlemmer har med ett unntak stemt nei til hver tariffavtale siden moderasjonslinjen ble innført i 1988. Oppgjørene er blitt reddet fordi andre deler av LO har stemt ja. I år er det som kjent hvert enkelt forbund som har ansvaret.
· · På en pressekonferanse i går var Yngve Hågensen nokså blank da han skulle antyde hvordan streiken kan løses. For han har ingen klar oppfatning av årsaken til nei-flertallet. Den offisielle forklaringen er at det ikke ble en generell nedsetting til 62 års pensjonsalder i AFT-ordningen i kommende tariffperiode. Men hvis analysen er så enkel, burde det være greit å gå til arbeidsgiverne med et nytt krav. Når det ikke skjer, må forklaringen være at årsaken til streiken er mer komplisert.
· · Det dreier seg med andre ord om penger. Selvsagt gjør det det. Og pengene spiller en mye større rolle nå enn for en måned siden. For i mellomtida har vi hatt oppgjøret i offentlig sektor med rene lønnsfesten som resultat. Selv med lokale tillegg ville medlemmene av Fellesforbundet risikert å bli hengende etter. Men Yngve Hågensen kunne jo ikke begi seg inn på denne forklaringen. Da ville han skapt splid innen LO. Han kan heller ikke skjelle ut regjeringen for å ha ført årets lønnsoppgjør ut på ville veier. En slik rundhåndet arbeidsgiver er den rene drømmen for LO. Dessuten er det hans egen regjering.
· · I en slik situasjon er det bortimot umulig for regjeringen å løse verkstedkonflikten med tvungen lønnsnemnd, som sikkert er fristende. Da ville regjeringen tvinge et mye dårligere oppgjør på industriarbeiderne enn det den selv har gitt til sine ansatte. Ingen kan tenke seg at en voldgiftsnemnd vil gi noe mer enn det forslaget som nå er nedstemt. Det er jo anbefalt på det varmeste av begge parter. Dessuten har Gunnar Berge for lengst brukt opp sin voldgiftskvote, og har fått påtale av ILO for det. Denne gangen må han vente til det oppstår rene krisesituasjoner før han griper inn. Økonomiske argumenter holder i alle fall ikke, for han kan ikke avbryte en streik som virker etter sin hensikt. Da setter han selve streikeretten i fare.
· · Regjeringen har gått i bresjen for å ta en pause fra den solidariske lønnspolitikken i år. Den har laget ris til egen bak. Langt på vei var den tvunget til det fordi mange grupper i offentlig sektor var blitt hengende etter. Med sine solide budsjettoverskudd kunne staten vise slik raushet i år. Men med de konsekvensene vi nå ser i privat sektor, blir dette et mye dyrere oppgjør for regjeringen enn statsoppgjøret isolert innebar. Ledelsen i Fellesforbundet kan ikke gå ut igjen til sine medlemmer med småpenger i tillegg til den halvannen krone som allerede ligger i potten. Den kan ikke risikere å bli nedstemt en gang til.
