Av DAG KULLERUD
I NRK-leiren er begeistringen stor. For første gang i verdenshistorien skal noe som kalles virtuell scenografi utføres på direkten, og jeg skal på ingen måte forsøke å dempe gleden, eller heve en advarende pekefinger, bare sånn på forhånd melde ettertanken. Og den bør være der, for det er ikke bare et leketøy NRK har i hendene, det kan også være eller bli et avansert våpen for folk med makt.
Kveldens forførelse er uskyldig og ganske ufarlig, fordi den er annonsert og forklart. Teknologien bak dette er hinsides min forstand, men jeg har forstått det slik at scenen programleder Ingvild Bryn står på under stemmegivningsdelen, ikke er den samme scenen som vi TV-seere får oppleve. Vi får se en dataskapt scene. Publikum i salen får dermed to scener å forholde seg til, den Bryn faktisk står på og den dataskapte, som de kan se på store skjermer. Det avgjørende nye i dette er tid; det skjer på direkten. Idet begivenheten starter sitt løp, pakkes den - fra et annet sted - inn i en illusjon. Virkeligheten og illusjonen skapes på to ulike steder til samme tid, men framtrer som et uttrykk for seeren. Vi står med andre ord overfor en faktisk begivenhet som blir manipulert med idet den skjer.Kontroll
Før kveldens sending er alt konstruert for dette formålet. Det er terpet og trent, «timet» og tenkt til minste detalj. Graden av en spontan direktemanipulasjon kan derfor sikkert diskuteres, men vi får likevel en slags våpenprøve, et innblikk i et instruments muligheter. Det skal liten fantasi til for å se hvordan våpenet kan bli misbrukt, for eksempel i nyhetssendinger. Den danske filosofen Peter Kemp har ganske riktig pekt på at en viktig årsak til informatikkens eksplosive utvikling er at den er velegnet som styrings- og kontrollinstrument.
Og til den som ønsker enda mer av ettertenksomhetens ballast foran kveldens fest, ha Lund-kommisjonens rapport klar. Manipulatoren kan nemlig være overvåkerens tvilling. Mens overvåkeren driver sin geskjeft i skyggen, boltrer den dyktige manipulator seg for åpen scene på høylys dag. Hans våpen er våre øyne, og han vil ha oss til å tro det vi ser.
Overtro
I boka «Fyrsten» (1523) skriver Machiavelli at «mennesket dømmer i alminnelighet mer på grunn av synet enn på grunn av fingrene, da alle kan se, men bare få føle tingene. Enhver kan se hva en fyrste synes å være, men bare få kommer i berøring av hans sanne vesen, og disse få våger ikke å stille sin mening opp mot folkets, som til og med har fyrstens autoritet på sin side». Det er for øvrig i denne boka Machiavelli framfører sin berømte tanke om at målet helliger midlene.
Og våre øynes kritiske blikk blir for tida blendet av kraftige doser overtro. Tilsynelatende paradoksalt har den nye teknikken bidratt til gode vekstvilkår for en hærskare av ånder. Dels som reaksjon mot rasjonalitet, dels i lek med teknikkens muligheter til å tukle med tid og rom, fortoner TV-kanalenes tilbud seg som massive angrep fra denne hærskaren. Det er marked for åndenes tropper, for følelsenes frie strøm og andaktsfulle knefall i egen stue.
Med andre ord, tro ikke dine egne øyne, og ha for øvrig en god aften.
