Gyldne grep, Morkens grøde?

Av TERJE MOSNES

Gyldendal omorganiserer, og, som de sier på seminarene, «hva kan vi lære av det?»
Iallfall at Gyldendal pr. i dag ikke fungerer slik forlagets ledelse, og sannsynligvis også dets reelle eier, finansmannen Erik Must m/sfære, ønsker. Gyldendal bruker for mange penger på å produsere for mange bøker som ikke selger godt nok. Overskuddet før skatt, 46 millioner kroner i 1995, er for lite i forhold til omsetningen på 418 millioner. Nå gjelder det altså å strømlinjeforme virksomheten slik at Gyldendal kan selge flere bøker, og samtidig kutte kostnadene ved å utgi dem. En konsernmodell - seks selvstendige og profilerte forlag - er valgt til formålet, og vil den selge den flere bøker?
· · Når administrerende direktør Geir Mork nå lanserer omorganiseringen, vet han at alt annet enn suksess vil være fiasko. Suksessen vil ikke minst være avhengig av om Gyldendal Undervisning - lærebok- og læremiddelforlaget - og det skjønn- og dokumentarlitterære forlaget, foreløpig omtalt som Gyldendal Litteratur, lykkes. Gyldendal var ikke blant vinnerne i læreboklottoen Reform 94, og selv om litterære priser og utmerkelser har drysset tett over de skjønnlitterære gyldendøler de siste årene, har bestselgerne vært få. Heller ikke Gyldendals barne- og ungdomsbøker har vært pengemaskiner, men håpet om at synergieffekt og Tiden-tradisjon skal gjøre det nye Gyldendal/Tiden-eide barne- og ungdomsbokforlaget (GyldenTid?) slagkraftig, synes velbegrunnet. Samtidig er en eventuell suksess avhengig av at konsernets øvrige enheter - Tiden, Ad Notam, Gyldendal Fakta - holder stillingen.
· · Geir Mork sier at han ikke skal være en detaljstyrende pengeteller på toppen av Gyldendal-konsernet, men at han akter å være en lesende sjef som beskjeftiger seg med de store linjene. Det siste rimer, for det han nå har gjort, er å rigge og bestykke Gyldendal-skuta for urolig seilas. Boka er truet av andre medier, bransjeprivilegiene er garantert bare fram til år 2000, det er turbulente tider blant bokhandlerne og forlaget er pukka nødt til å skaffe seg stadig ny kompetanse og nye produkter innen elektronisk publisering for ikke å miste dette nye markedet.
Men kanskje aller viktigst: Konsernets forlag bør samlet, i konkurranse med resten av norsk forlagsverden, være førstevalg for de fleste vordende forfattere som skal skrive framtidas bøker. Der ligger, når alt kommer til alt, den største utfordringen, og det er verdt å huske når kostnadene skal kuttes.

© Dagbladet