Senator Bob Dole er visket ut. Med et såkalt djervt grep trådte han tilbake for å bli ny, «bare en mann», som enten er på vei til Det hvite hus, eller hjem. Til Washington?

`Seierrik retrett`

NEW YORK (Dagbladet): Seier eller nederlag? Desperat eller modig? Bare å velge. Alle versjoner finnes i stormen av kommentarer og vurderinger av senatleder Doles gjenfødelse som borger Bob. Men ingen tør påstå at Dole vant slaget om Pennsylvania Avenue, selv om ikke alle vil innrømme at han tapte.

Av HALVOR ELVIK

Den beskrivende sammenlikningen som faller i hodet på en gammel rakett-teller, er det ljomende «strategisk tilbaketrekning» som hyppig brukes av militære i vanskeligheter. Den siste jeg kan komme på var Saddam Hussein, som trakk seg seierrik tilbake fra Kuwait i «alle krigers mor».
· · Nesten blakk etter å ha brukt til sammen 232 millioner kroner på å slå «storheter» som Phil Gramm, Steve Forbes, Lamar Alexander, Pat Buchanan og to-tre stykker til, planla Dole å vise seg fram som en handlingens mann fra Capitol Hill. Han skulle teppebombe pratmaker og vinglepave Clinton fra Senatet med smarte lovvedtak som folket lengtet etter, men som Clinton ville legge ned veto mot. Presidentens upopulære veto skulle deretter henges som møllesteiner rundt halsen hans og trekke ham til bunns i valgkampen i høst. Gratis nyhets-TV skulle fange handlingens mann i akten der han overlistet, utmanøvrerte, bulldoserte og drev igjennom lovene som massene lengtet etter.
· · Og TV fanget ham inn, helt gratis. På skjermene landet rundt sto han der nede i Senatets «brønn» og ble mer og mer viklet inn i tilleggsforslag av andre og tredje grad, innlegg til dagsorden og debatt om prosedyre, prosedyre, prosedyre. TV fra Senatet er like spennende som å se graset gro.
· · Demokratenes leder, Tom Daschle, og gammelliberaleren Ted Kennedy sørget for at ingenting kom noen vei. Og det som ikke de sørget for, ble effektivt ordnet av de militant konservative som snevret inn Doles forhandlingsrom så mye at han til slutt ikke kunne røre seg. Når senatlederen skulle forsøke å forklare TV-seerne hva han holdt på med og hvorfor, skjønte ingen utenfor Washington hva mannen sa. Men én ting trengte ingen forklaring: Ingenting av betydning for velgerne ville komme ut av alle anstrengelsene. Og Kongressen sank enda dypere i folks omdømme.
· · Bob Doles dilemma ble at det jo er dette han trives med og kan. Spillet, dragkampen, utfall og innfall i maktens korridorer. Etter 35 år på Capitol Hill elsker han korridorene med større kjærlighet enn Celius i «Det lykkelige valg». Derfor svellet tårene opp i øynene da han på onsdag tok farvel med det hele for å komme løs. «Jeg står foran dere uten verv eller autoritet, en privat borger fra Kansas, en amerikaner, bare en mann,» sa han og ville ha seerne til å tro at han «følte jubel i hjertet» mens han så ut som han forrettet i sin egen begravelse. Det beste som kan sies om smilet, er at det var tappert. Han debuterte med leseapparat, en moderne tingest som Dole hittil har nektet å bruke, og holdt en kort og god tale.
· · Etterpå stormet alle de republikanske støttetroppene til alle tilgjengelige mikrofoner for å forkynne at talen var «Doles beste» og totalt vellykket. Dernest understreket de at beslutningen, satsingen av alt på ett kort, var djerv, dristig og presidentaktig. En ukledelig beskjeden Newt Gingrich ytret at dette var modigere enn noe han hadde vært i stand å råde Dole til, men «absolutt riktig».
· · Deretter var det pause i forestillingen. I andre akt skiftet Dole fra kontordress med slips, til jakke og bukse, uten slips. Åpen i halsen landet han i Chicago og sa at endelig hadde han fått det godt, der ute, sammen med det kloke, amerikanske folk. Nytt tappert smil.
· · For en nordmann vekker dette skuespillet vonde minner om forsøkene på å pakke den nybakte Høyre-leder Rolf Presthus inn og ut, på nytt og på nytt. Senator Bob Dole er en moderat konservativ krigshelt som har representert sin hjemstat i 35 år i det offentlige liv. Ekte vare. For noen uker siden var det denne ekte varen som skulle slå «den kunstige, diffuse og upålitelige politiske værhanen» Bill Clinton.
· · Så, fra den ene dagen til den andre presenteres velgerne for et helt nytt produkt. Borger Bob? Bob, bob, bob.