Streik blant norske verkstedarbeidere kan få betydning for tysk økonomi. Er streikevåpenet et egnet middel i moderne økonomi?

`Alt henger sammen`

Den norske verkstedstreiken setter svenske og tyske bilarbeidere på gata. Bilfabrikkene er uten vitale deler til de bilene de skal produsere, fordi de ikke har støtfangere og skjermer på lager. Begge parter tar det i bruk i sin retorikk: Arbeidsgiverne frykter at de taper kontrakter, og streikende arbeidere frykter at de mister sine arbeidsplasser. Og regjeringen har streiken til observasjon med tanke på skadevirkninger for landet. Løsningen heter «tvungen lønnsnemnd».

Av GUDLEIV FORR
Dette er et nytt vitnemål om forandringens vinder som blåser over verden. De er minst like sterke som under den industrielle revolusjon. De sosiale, politiske, kulturelle så vel som de økonomiske konsekvensene er enorme og uimotståelige. Flodbølgen kan ikke stoppes på kommando, den kan bare forstås og følgene tillempes.
· · De enorme endringene er styrt av teknologi og økonomi. De høye rentene på slutten av 1980-åra og begynnelsen av 1990-åra førte til at bedriftene gikk løs på de store kapitalbindingene de hadde i lagre. Bedriftslederne oppdaget at de hadde kuttet maksimalt på lønn og administrasjon. Derimot kunne de kutte på transport og lager. Følgen ble at de organiserte bedriftene med delleverandører og gjorde transportsystemene om til lager. Dette kunne de gjøre fordi det med moderne datateknologi er mulig å styre 4000 deler fra 4000 leverandører inn på et billass og beregne på minuttet når lasset kommer fram til monteringsfabrikken.
· · Dette er den verden de streikende ved Raufoss og Kongsberg lever i. Men det er et meget sårbart system. Selvsagt har bedriftene lagt inn sikkerhetsmarginer, og de har gjort sannsynlighetsberegninger der streiker, uvær, jordskjelv og andre ulykker går inn i likningene. Men marginene er presset og tariffoppgjør kommer ubeleilig inn i bildet. Streik kan i denne sammenheng sees som et sosialt fenomen fra det gamle industrisamfunn som den moderne teknologi og dagens økonomi er i ferd med å distansere seg fra.
· · Mistilpasningen mellom den teknologiske revolusjon og den kulturelle treghet i arbeidslivet skaper store spenninger i dagens samfunn. Norge står i fremste rekke når det gjelder teknologisk utvikling. Selv det gamle NRK, med statseie og lett gammelmodig programprofil, viste i helga at det på den teknologiske siden leder an i verden. Men ikke bare det: Gjennomføringen av EuroSong viste også at NRK behersker den typen organisering som moderne teknologi krever: desentralisert og prosjektorientert.
· · Men fordi Norge også var ledende når det gjaldt de sosiale tillempningene til det gamle industrisamfunnet, er det trolig langt vanskeligere å endre denne siden av arbeidslivet. Kulturen henger etter der teknologien farer med sjumilsfart. Og streikevåpenet blir ikke fjernet selv om Raufoss og Kongsberg skulle gå dukken etter en streik som fører til at kjøperne av støtfangere og andre bildeler skaffer seg tryggere leverandører.
· · Dette representerer en utfordring for fagbevegelsen. Det gamle industrisamfunn var organisert med statsgrensene som ramme. Arbeiderbevegelsen var rett nok internasjonal, Marx sa at proletarer i alle land skulle forene seg. Men det var for å stå sammen mot arbeidsgiverne, ikke for å ramme hverandre, slik dagens verkstedstreik allerede gjør. Hvordan arbeidstakerne skal organisere sin kamp for en rettferdig del av produksjonsutbyttet uten å ramme andre arbeidstakere, er blant de tankekors fagbevegelsen nå stilles overfor.
· · Det er ikke til å undres over at mange mennesker som gikk ut i arbeidslivet i 1950- eller 60-åra, tenker med lengsel tilbake til tryggheten og påregneligheten ved det gamle samfunnet. Da var det balanse mellom en stabilitet som gjorde dem i stand til å planlegge sine liv og en begrenset åpenhet i økonomien som tilfredsstilte produksjonslivets behov for endringer. I dag er dette forholdet forrykket og produksjonslivet organisert slik at det en bedrift gjør, får betydning for hva andre kan gjøre. Og da kan en streik i Norge etter en tid få konsekvenser for selv en økonomisk kjempe som Tyskland. Og går renta opp hos Helmut Kohl, tar det ikke lang tid før det merkes hos Sigbjørn Johnsen. Eller som det heter i Gro Harlem Brundtlands lov: «Alt henger sammen med alt.» Så Gunnar Berge foreslår nok snart lønnsnemnd.