Miraklet som våpen

Av DAG KULLERUD
Både religiøst og etisk sett er miraklet utelukket, sier presten i den danske dikterpresten Kaj Munks mektige skuespill «Ordet».
Det er rapportene fra årets filmfestival i Cannes som har fått meg til å tenke på dette. Fra den franske riviera meldes det om at danske Lars von Trier oppnådde stor suksess med sin nye film «Breaking the Waves». I den filmen skjer det et mirakel. En kvinne ofrer seg for sin store kjærlighet, og mannen helbredes. Rapportene er derimot tvetydige om regissørens egne holdninger til miraklet; filmen slutter med et slags himmelsk smil, en ironi som vi gjenkjenner fra TV-serien «Riket».
· · Jeg griper fatt i Kaj Munk fordi det sies at hans skuespill «Ordet» er en av von Triers kilder. Stykket får dermed ny aktualitet. Ikke minst med tanke på «Riket», som det nå lages flere episoder av, anes det hvordan «Ordet» kan brukes mot den religiøse autoritetstroens selvgodhet og forstandens overmot. For hvordan plasseres egnens mektige prest og stedets lege blant de narraktige, der menn med makt ofte befinner seg? Jo, nettopp ved miraklet, det umulige er de enfoldiges våpen og de mektiges mareritt.
· · I sluttscenen er bondekona Inger død. Rundt kista står familien, legen og presten. Da trer den gale Johannes fram, bygdas tulling, men også den eneste som er tro mot noe sant. Det er en syrlig brodd mot både grundtvigianere og misjonsfolk. Han vil vekke henne til live. Skal Inger råtne, fordi tida er råtten? spør han. Presten vil hindre ham, men Johannes sier at presten går satans ærend i gudegitt drakt. Han ber presten forsvinne.
- Jeg er her i embets medfør, sier presten.
- Ja, så bli her på statens vegne da, men ikke på Guds, sier Johannes.
· · Det er denne ironien vi gjenkjenner i «Riket». Miraklet blir et våpen, ikke så mye til tro som til å avkle overmot og makt, verdslig som religiøs.
Akkurat som mirakler og uforståelig åndemakeri er tidas fremste våpen til spekulativ fortjeneste, et skalkeskjul for kynisk fornuft. Det er tidsånden selv von Trier nærer seg av, med fare for å falle i dens avgrunn.

© Dagbladet