Et tenkt tilfelle

Av TERJE MOSNES
La oss tenke oss at vi en dag åpner avisa og leser at en norsk statsborger er omkommet i en fengselsbrann i et fjernt afrikansk land.
La oss tenke oss at vi neste dag leser en ny artikkel om samme sak. Vi får vite at nordmannen hadde sittet ni måneder i varetekt. Han hadde oppholdt seg ulovlig i landet, og det lokale politiet mente at han attpåtil hadde oppgitt falsk identitet. Han hadde kalt seg Ola Nordmann, men politiet mente at han egentlig het Ola Norfmann. Dette hadde satt dem helt ut av stand til å løse mysteriet. Kanskje de ga faen, fyren var hvit. Etter ni måneder orket ikke Ola mer varetekt. Han tente på cella og omkom.
· · La oss videre tenke oss at vi ble en smule bestyrtet over de åpenbart usiviliserte forholdene i dette afrikanske landet. Iallfall hva gjaldt rettssikkerhet og menneskerettigheter. Dette er tross alt honnørbegreper i vår hjemlige forvaltning, vi ligger helt i verdenseliten i begge disipliner, nøyaktig slik vi gjør det i internasjonal solidaritet, miljøvern og sunn, balansert nasjonalfølelse. Men la oss tenke oss at vår bestyrtelse var paret med en viss nysgjerrighet, slik at vi skaffet oss litt informasjon om dette primitive afrikanske landet.
· · La oss tenke oss at vi oppdaget at det primitive afrikanske landet hadde et slags regjeringsmatriarki. La oss videre tenke oss at statsministeren og justisministeren hadde ført en så fæl politikk overfor asylsøkere og flyktninger at selveste FNs høykommissær for flyktninger hadde funnet det nødvendig å sette i gang en gransking.
La oss tenke oss at de to også kaldt avviste landets religiøse lederes bønn om amnesti for et 70-tall flyktninger, som i årevis hadde søkt tilflukt i landets gudshus. La oss tenke oss at de begrunnet avslaget med at flyktninger som ikke følger spillereglene får ha det så godt, selv om det skulle koste noen ungejævler helsa. La oss tenke oss at de lot politiet sitt slå til mot ukurante barnefamilier om natta og skysse dem ut av landet. «For et samfunn,» ville vi tenkt, «godt det ikke er slik her hos oss.»
· · For det er det jo ikke. Hos oss er alt så humant at vår statsminister knapt har noen konkurrent i hele verden til stillingen som ny generalsekretær i De forente nasjoner. Dessuten har én asylsøker fått innvilget opphold her i år, vi har således vårt på det tørre og det føles herlig å være hvit, norsk og undersått av en regjering som ikke lefler med noen.

© Dagbladet