Boris Jeltsin driver valgkamp i høyt tempo. Helst skal han løse alle landets problemer innen 16. juni. Nå står fred i Tsjetsjenia for tur, men kan den i tilfelle holde over valget?

`Valg og våpenhvile`

Tsaren ordner opp. Boris Jeltsin har de siste dagene reist på kryss og tvers gjennom alle det russiske rikets 11 tidssoner for å vise seg fram som den han helst vil være: En folkets tsar med favnen full av gaver til store og små. Pensjonister får pensjon, gruvearbeidere får den lønna de har ventet på i måneder - og nå er turen kommet til soldatene og sivilbefolkningen i Tsjetsjenia. Med opprørslederen som gissel i Moskva besøker tsaren utbryterrepublikken med løfter om fred, i alle fall til over valget.

Av PETER NORMANN WAAGE
Med velberegnet hu og sikker politisk teft har Boris Jeltsin satset på trumf for å vinne valget i et såkalt demokratisk Russland. Han spiller den gamle og velprøvde rollen som Den gode tsar, folkets mann som står på undersåttenes side og vil dem vel, men som blir hindret av onde og maktsyke rådgivere. Selv har han sagt at han ikke kan vinne valget uten fred i Tsjetsjenia. Han er ikke alene om den innsikten, alle undersøkelser viser at krigen i Tsjetsjenia er noe av det som bekymrer russerne mest.
· · Ryktene går om at han vil kaste forsvarsminister Gratsjov, som ga ordre om å storme Grosnyj, og erstatte ham med Boris Gromov, som er motstander av krigen og som ledet de siste russiske soldatene ut av Afghanistan. Men uansett rådgivere - det er bare Jeltsin selv som kan skape fred. Derfor ble «bandittenes leder», Selimkhan Jandarbijev, plutselig funnet verdig til å besøke Kreml, og Jeltsin reiste selv til Tsjetsjenia; folkets tsar er en modig mann. Selv erklærte han at besøket «viste at Tsjetsjenia hører hjemme i Russland». Det kinkige er nemlig at mens opprørerne stiller løsrivelse som fredsbetingelse, tilsier både hensynet til oljeforekomstene i Kaspihavet og til den russiske selvfølelsen at Tsjetsjenia skal styres fra Kreml.
· · Likevel lovet både tsar Boris og opprørernes leder at kamphandlingene skal stanse lørdag - og ingen nevnte at krigens årsak og stridens kjerne fortsatt er uløst. Dermed henger den samme trusselen over fredsløftet som over de andre miraklene Jeltsin har slått om seg med i denne valgkampen. Før helga var han hos gruvearbeiderne i Vorkuta. En gang var de Jeltsins sterkeste støttespillere, nå vil de ha Sjuganov til president. De har ikke fått lønn siden februar. «Jeg går opp,» erklærte Jeltsin til tv-kameraer og gruvearbeidere langt under jorda, «skifter klær, vasker meg og undertegner et dekret.» Hele 26 millioner dollar lovet han til Vorkuta.
· · Men det ble for mye for presidentens økonomiminister. Han brøt Jeltsins «partilinje» og protesterte. Landets økonomi tåler ikke at pensjonister og arbeidere får de pengene de har til gode, skrev han i et brev til statsministeren. Reformene i Russland krever sine ofre - men presidenten blir ikke gjenvalgt hvis han innrømmer det, om det så dreier seg om dem som faller utenfor i det nye konkurransesamfunnet, eller soldater og sivile i Tsjetsjenia. De skal alle sammen være fornøyde til etter valget.
· · Også for de tsjetsjenske opprørerne er tidspunktet gunstig for forhandlinger. Skulle den nye presidenten hete Sjuganov, er sjansene store for at krigen vil fortsette med enda sterkere patriotiske overtoner. Og vinner Jeltsin med krigen gående i Tsjetsjenia, vil han kunne ta enda hardere midler i bruk for å knekke det kaukasiske fjellfolket. Det er nå det er i Jeltsins interesse å finne en løsning - i alle fall hvis den holder fram til annen valgomgang.
· · Det er langt fra en avtale om våpenhvile til virkelig fred. Men uansett usikkerhet og kalkulert valgkamp har en løsning aldri vært nærmere enn nå. Alt avhenger av om Russland virkelig vil ha fred, og av de diplomatiske evnene hos de tsjetsjenske forhandlerne. Selvstendighet kan omskrives og defineres på mange måter. Like lite som noe annet land i verden vil Tsjetsjenia noen gang få økonomisk selvstendighet.
· · Regionen kan derimot få indre selvstyre etter mønster av Tataristan. Hvorfor man ikke fant en slik løsning tidligere? Kanskje fordi russiske politikere aldri har måttet ta hensyn til folkemeningen - selv ikke med valgløfter.