`Festspill i fullt flor`

BERGEN (Dagbladet): De har foldet seg nølende ut, årets Festspill. Akkurat som rododendronen - som ellers pleier å stå parat til å ta imot - litt usikker på værlaget.

Av Ståle Wikshåland
Men i dag, på selve avslutningsdagen for de 44. Festspill i rekken, står alt i fullt flor. Det har skapt nye forventninger. Forhåpentlig innvarsler det også hardt tiltrengt opptur for de eneste norske festspill av internasjonalt format verd navnet. Og som derfor alltid skrives med stor bokstav.
Det grå funksjonærpreget er strøket av programmet, som en (innflyttet) kollega her i Bergen uttrykte det.
Æren for dette tilfaller den nye festspillsjefen, Bergljot Jónsdóttir, uten forbehold. Velsignet fri for store programerklæringer og befriende lite prangende til stede med egen person, har hun skjøvet arrangementene i forgrunnen. Selv kan jeg ikke huske noen Festspill der det har vært skrevet mindre om ståket rundt, og mer om det kunstneriske.
Og med den buketten hun nennsomt har sanket sammen, kan hun trygt skyve Festspillenes innhold foran seg. Det holder for nærmere overprøving og røper at ingen arrangementer er sluset inn tilfeldig. Et raskt blikk på dekningen her i avisa, for eksempel, avdekker en serie høydepunkter. Men kanskje like viktig, sett fra kritikerplass, er følelsen av at det ville ha vært mange flere av dem, om vi bare kunne ha vært flere steder på én gang.
Klokt nok har Jónsdóttir fulgt flere parallelle løp i programleggingen. Hun har utnyttet sedvanen, men fordrevet vanetenkningen.
De gjengse Troldhaugen-konsertene har hun fylt med en serie av bemerkelsesverdig ungt talent. Festspillkomponisten har fått utfolde seg med mer enn enkeltstående framføringer, slik at vi har kunnet få øye på en hel profil. Et prestisjefylt ballettprogram har plukket kresent utenfor allfarvei og upretensiøse teatergjestespill har bydd på lysende møter med nye teatertradisjoner.
Rent musikalsk har hun introdusert tidlig-musikk-ensembler på bred basis og høyt nivå, og hun har gitt de fremst blant de norske, som Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, armslag til å vise hva de er gode for akkurat nå.
Slik spiller årets Bergensfestspill i førstedivisjon blant tilsvarende europeiske arrangementer, for første gang på lenge. La oss håpe at rette vedkommende gir B rgljot Jónsdóttir armslag til å holde posisjonen, i en by der de ellers ikke er berømte for å ta vare på sine talenter. Da kan det kanskje bli anledning til å gjenta gratulasjonene, i sesongene som kommer.
l