Kamp mot lunkenheten

Av DAG KULLERUD
Jeg har en stillferdig bønn om at en oppstått strid mellom biskop Aarflot og forsvarsminister Kosmo blir satt på spissen. Måtte Aarflot få kraft til å tvinge forsvarsministeren til korset, eller måtte forsvarsministeren få uforstand nok til å skyte Aarflot og Kirken ut av staten. Kort sagt: Jeg ber om krig!
Dette er et fromt ønske, fordi lunkenheten omkring forholdet mellom stat og kirke er fortærende og lammende, altså umoralsk. Kirkens folk opptrer som Vårherres taktikere og forsøker åndsforlatt å administrere seg til større frihet, mens politikerne hengir seg til sine hensiktsmesser straks spørsmålet bringes på banen.
· · En av de få som forsøker å vekke dette offentlige søvngjengeriet er biskop Andreas Aarflot. Nå har han gjort det igjen - med rette. Bakgrunnen for striden er for en gangs skyld helt uvesentlig, fordi poenget ligger i at biskopen er villig til å bruke en bagatell av en sak til formelt sett helt korrekt å rette søkelyset mot forholdet mellom stat og kirke.
På Krigsskolen er det som anbefalt tilleggslitteratur i etikk i bruk en bok skrevet av en feltprest som underviser ved skolen. Homofile har reagert på boka, og fått Kosmo med seg; boka skal fjernes. Statssekretær Inger Hovengen sier til avisa Vårt Land at det er «regjeringens etikk» som skal gjelde ved Krigsskolen. Rent bortsett fra at Hovengen umulig kan ha forstått hva hun selv har sagt, bekrefter dette det komplette offentlige søvngjengeri.
· · Saken er nemlig den at feltprestene står under tilsyn av biskopen, og det er dette biskop Aarflot minner om i et brev til statsministeren, kirkeministeren, generalinspektøren for hæren, sjefen for Krigsskolen og til feltprest J.O. Mæland. Aarflot skriver: «Det vil formodentlig være vanskelig å skrive en omforenet Regjeringens etikk. Forsvarsministeren griper inn for at hans standpunkt i denne saken skal gjøres klart. Det vil vel bli enda mer problematisk hvis en autorisert politisk etikk skal være basert på de enkelte statsrådenes standpunkt i enkeltsaker.»
· · Krassere kan biskopen neppe si det, og han skal ha ros for at han griper fatt i den minste tue og holder den i fullt alvor opp mot lasset. Hans egne vil sikkert juble for hans kamp for Mælands bok, men trekke seg skyndsomt tilbake for de konsekvensene Aarflot mer enn lufter.
· · Deres holdning er et presist kjennetegn på lunkenheten, og statens svar vil sikkert være verd en hensiktsmesse.

© Dagbladet