I Det hvite hus var man i ferd med å trekke et lettelsens sukk. Det ble til et gisp da en jury gjorde presidentparets venner til kriminelle svindlere.

`... hvem du omgås`

NEW YORK (Dagbladet): «Fortell det verste først. Da virker det som kommer seinere ikke så ille.» Ronald Reagan fulgte dette rådet i Iran-Contras-affæren. Nixon fulgte det ikke i Watergate, og det har heller ikke ekteparet Bill og Hillary Clinton gjort i den såkalte «Whitewater»-skandalen.

Av HALVOR ELVIK
Bestselgerforfatter James B. Stewart beskriver Clintons holdning til Whitewater slik i boka «Blood Sport»: «.. først feie den til side, deretter love full åpenhet, og så legge kjelker i veien for alle granskinger ...»
Advokatens ryggmargsrefleks er aldri å tilby informasjon frivillig. Mens den dristige politikeren legger kortene på bordet, forklarer, overbeviser og vinner støtte.
Kanskje er problemet at både Bill og Hillary Clinton er advokater. Særlig Hillary.
· · I ukene fram til juryen i Little Rock i Arkansas avsa sin kjennelse i svindel- og bedragerisaken mot James og Susan McDougal og guvernør Jim Guy Tucker, var Whitewatersaken i ferd må å dø på sotteseng. Senatshøringene til Alfonse D'Amato holdt på å gå i stå. Spesialetterforsker Kenneth Starr ble av New York Times rådd til å trekke seg på grunn av interessekonflikter.
Så langt fra å trekke seg glødet han i stedet foran mikrofonene der han hyllet «systemet og juryen» for det «gode og grundige arbeidet» som førte fram til de fellende dommene mot presidentekteparets nære venner og forretningspartnere. Den 16. august kommer straffeutmålingen. Susan og James McDougal kan bli dømt til lange fengselsstraffer og høye bøter. Maksimumsstraffen for Susan er fengsel i 17 år. For James er den 84 år.
· · Fra Det hvite hus heter det at juryen trodde på presidentens videoinnspilte vitneprov, men at saken ikke har noe med ham å gjøre. Derfor rammes han ikke av det som nå er skjedd. Det er naturligvis saklig riktig, men for øvrig det rene sludder. Kjennelsen er en gullgruve for presidentens motstandere. Alt ved Whitewater er på nytt blitt mistenkelig ved at to av hovedaktørene, Clintons omgangsvenner, er funnet skyldige i svindel og bedrageri. Effekten av «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er» slår inn for fullt, uansett hvor saklig uriktig det måtte være.
Kjennelsen om skyld på 24 av 30 tiltalepunkter i rettssaken har virket som et brått væromslag. Nå sender de plutselige og litt umotiverte smilene til spesialetterforsker Kenneth Starr frysninger nedover demokratiske rygger. Han innkalte landets førstedame til å avgi vitneprov for en storjury. Kan han ha en tiltale i ermet? I juli? I august?
Det er grunn til å vente ny oppmerksomhet mot selvmordet til Vincent Foster som var rådgiver i Det hvite hus, tidligere advokat og kollega av Hillary Clinton i advokatfirmaet Rose i Little Rock. Han var blant annet rådgiver i Whitewater-saken. Den første Whitewater-etterforskeren fastslo at Foster begikk selvmord ved å sette en revolver, kaliber 38, i munnen og trekke av. Men hvorfor han gjorde det, er ubesvart.
Væromslaget i sakskomplekset kommer best til syne ved følgende: Inntil juryen avsa sin kjennelse, var aktoratets sterkeste kort en anerkjent løgner og straffedømt svindler ved navn David Hale. Nå befinner presidentparets venner og forretningsforbindelser seg i samme kategori. Guvernør Jim Guy Tucker som etterfulgte Clinton i vervet, tok konsekvensen av at han ble felt på to av sju tiltalepunkter, og gikk av.
Men følger velgerne med i en så innviklet, diffus og uklar sak? Kanskje ikke, men etter sommerferien er det valgkamp for fullt og da skjerpes velgernes oppmerksomhet. Den halvpart av velgerne i Amerika som bruker stemmeretten, har aktivt gjort seg opp en mening om kandidatene i november. De har lyttet. · · Og uansett hvor riktig det er at presidenten ikke sto tiltalt i Little Rock, så har ingen ennå påstått at kjennelsene bidrar til å øke sjansene for at Bill Clinton blir gjenvalgt. Det kan han bli likevel, men han kan få god bruk for de 20 prosentene han nå leder med på Bob Dole.