Intellektuell innsprøyting

Av HARALD FLOR
Kunstdebatter kan sette følelser i sving, og det gjorde også mandagens seminar «Intellektualisering av billedkunsten» i Galleri F 15. Utgangspunktet var både ei ny bok - «Møtesteder II - Om norsk kunst og kunstformidling» (Pax forlag), og den nye bølgen av konseptkunst. Selvrefleksjonen står i sentrum både innenfor kunsten og kunsthistorien i dag, sa førsteamanuensis Dag Sveen, som er hovedredaktør for «Møtesteder». Han kunne ha lagt til at det samme gjelder for kunstinstitusjonen som helhet - museene, galleriene, akademiene og alt annet som utgjør det «Kunst-Norge» som Dag Solhjell behandler i ei annen viktig bok. Derfor forundret det at Astrup Fearnley museet, Museet for samtidskunst og Henie-Onstad-senteret ikke var nærværende under debatten.
· · Det var derimot Stian Grøgaard - maler og lærer i teori ved Statens Kunstakademi - som tok for seg forholdet mellom «Hånden og ånden» i billedkunsten. Grøgaards skrifter kan være en hard prøve, men måten han satte sitt emnne inn i et kunstnerisk, historisk og filosofisk perspektiv på, var presis formidling med høyt intellektuelt nivå. Teori er ikke bare tidsriktig trend i kunsten, men har fungert klargjørende, kreativt og kritisk siden renessansen.
· Grøgaards grundig funderte refleksjoner befinner seg hinsides nivået hos dagens norske populistiske debattanter, som fordrer at kunstneren må begrunne sin kompetanse gjennom å tegne en hånd på korrekt akademisk manér. Kunst kan utvikle konsistens (forpliktende overbevisningskraft innenfor idé, form, uttrykk osv.) med andre virkemidler. Derfor har Marcel Duchamps pissoar blitt et kritisk reservoar, og et tankekors kunstnere og kunsthistorikere ikke kommer utenom. Slik også en ung ekspressiv maler uttalte på Alby.
· · Selv om mange idébaserte kunstnere frambringer tynne og visuelt magre tanker, så kan konseptkunst på sitt beste anskueliggjøre noe av det som ligger i Nietzsches ord om «filosofi som et hammerslag». Hans Haackes kritiske iscenesettelse av den tyske paviljongens strenge naziklassisistiske arkitektur på Venezia-biennalen for tre år siden - da blant annet betonggulvet ble brutt opp i biter - var et overbevisende eksempel.
· · Haacke er kanskje et forbilde for den unge duoen Anders Eiebakke/Bjønnulv Evenrud, som brukte muntlig overlappingsteknikk i panelet og betjener seg av faks og e-post i det nye magasinet «Kunstinnsikt». Slik «intellektualisering» vil utvilsomt bli nyttig for norsk kunstliv.

© Dagbladet